Møt Didrik Sørensen – en av de første som surfet Lista

SURF LISTA

SURF LISTA

SURF LISTA

SURF LISTA

Midt på 80-tallet padlet Didrik Sørensen for første gang ut i bølgene på Lista. Planen var å vindsurfe, men det var ikke vind. Allikevel rullet det bølger. Seilet ble tatt av brettet og brukt som surfebrett. Dette var starten på Didriks liv med bølgene.

Dette er Didriks historie, surf Lista fra 80-tallet til i dag.

Foto: Tommy Solstad

Listalinjer
Hekta på brettsport

Jeg vokste opp et steinkast fra sjøen i Kristiansand. Med en far som begynte med vindsurfing på starten av 80-tallet, ble jeg allerede som 10-åring hekta på brettsport. Skateboarding var en dagligdags syssel, men siden det faktisk var forbudt i Norge på den tiden, så var det å kikke seg over skuldra der vi skatet i vei på den hjemmespikra rampa.

På vinterstid var det snow is only frozen water-filosofien som gjaldt, og vi mekket til noe som lignet snowboard og suste nedover bakkene i nabolaget.  I 1983 reiste hele familien til Marokko og så sinnsykt fete bølgeforhold i Agadir. Jeg ble megafascinert.

«snow is only frozen water»

80-tallet og Pisserenna

På midten av 80-tallet gikk jungeltelegrafen om at det var bra vind og bølgeforhold på Lista. En gjeng fra Kristiansand begynte å reise ut der i helgene for å seile. Da jeg var ca. 14 år gammel tok en kamerat og jeg rutebussen ut med alt utstyret, til buss-sjåførens store ergrelse, og bodde i telt på Bausjestranda.

En kveld var det helt vindstille, men likevel bølger. Så vi tok av seilet av fra brettene og padlet ut for å prøve å surfe. Vi ble grisevaska. Husker jeg syntes det var veldig kult og spennende.

Senere traff jeg en fyr der ute som var litt eldre enn meg, som hadde langt hår og farta rundt på cross-motorsykkel. Han hadde oppdaget flere steder det så ut til å være bølger som kunne surfes.

Jeg heiv meg med han, og vi gikk ut på en spot vi senere kalte «Pisserenna». Det viste seg senere å være en kloakkledning som gikk rett ut i breaket. Det var temmelig kvalmt av og til.

Noen ganger kjeme bare bølgene inn, andre ganger bare vinden og noen ganger begge dele

Kjæresten og jeg hadde for lengst forelsket oss i Lista, og etter en helgetur endte vi opp som eiere av et unikt gammelt gårdsbruk på Penne – sånn helt spontant. Stedet hadde fantastisk utsikt over nordvestkysten av Lista. Helt uoppdaget som surfespot på den tiden.

Vi lærte masse om bølgeforholdene på Lista. Etter hvert ble det en liten gjeng fra fjernt og nært som surfet jevnt der ute. Masse nye spots ble oppdaget og fikk blant annet navnene; Indo, Stave, Lykta og Vaneslabben.

På den tiden fantes det ingen internett, magicseaweed, havbøyer eller kunnskap om periodeswell. Det var mye tipping om hvorfor det plutselig ble så steike fett!  Når værmeldingen med varsel for fiskebankene på NRK radio meldte «bølgehøyde i Skagerak 3-4 m», ble det liv i røvergjengen.

De ekte lokale

I disse årene ble vi kjent med mange fastboende. Deriblant en gammel lokal fisker som hadde mye fascinerende å fortelle om Lista og havet. Men hver gang vi spurte om han visste om det ble bølger snart, svarte han bare: «Noen ganger kjeme bare bølgene inn, andre ganger bare vinden og noen ganger begge dele…» Ikke godt å bli klok på.

Folk som bodde i området hadde ellers lite til overs for aktivitetene våre, da det hadde vært en rekke dødsfall og ulykker i sjøen rundt Lista. En skulle ikke ligge og bade uti der.  En annen fisker sa at de til tider ble overrumplet med store sett som kom fra havet og måtte «ri» bølgene for å komme inn i havn. Det kunne ende med full krasj i moloen som selvsagt var livsfarlig uten våtdrakt og erfaring på vinterstid. Så bølgesurfing var de vant med på Lista, men ikke på brett.

Det å leve på luft og kjærlighet har vel aldri vært noen oppskrift på suksess. A4-hverdagen innhentet oss til slutt, og livet som surfer på Penne var et avsluttet kapittel (for denne gang).

Time-out og ny stoke

Det gikk noen år hvor surfinga var inne i en liten time-out før min eldste datter og nevø dro meg i gang igjen. Jeg oppdaget fort at en ny generasjon surfere hadde overtatt der vi slapp. Det første som slo meg var ferdighetene og gutsen til den nye gjengen. Nå var bølgevarselet og våtdraktene 100 ganger bedre, og det vi gamle ringrevene hadde brukt 10 år på å lære, brukte den nye generasjonen to år på.

Dette var utrolig kult. Jeg enset muligheter til å få tatt noen av bølgene vi hadde sett rulle ubrukte forbi på 90-tallet. Enten fordi de var for kalde eller fordi vi mangla erfaringa. 

Ei falleferdig sjøbu blir Surf Lista

Min svigerfar hadde i mellomtiden virkelig fått øynene opp for de mange unike krigsminnene fra andre verdenskrig på Lista. I den anledning hadde han kjøpt flere gamle gårdsbruk i nærheten. Dermed hadde vi igjen tilgang på hus i området.

Det er en fordel å ha en skikkelig plass å bo hvis en har tenkt å være ute i elementene i helgene. Det er også en forutsetning hvis en ønsker å treffe de rette forholdene. Det fantes fremdeles ingen surfeskole, surfshop eller plasser hvor folk kunne henvende seg med tanke på tips, utstyr, kurs osv. så vi mente det var på høy tid å lage noe.

Drømmen om å eie noe eget igjen der ute kom stadig tilbake. Da vi kom over ei strandtomt med ei falleferdig sjøbu innenfor moloen på Borhaug, var ringen sluttet. Flatt vann på innersiden av moloen rett ved bua og glimrende bølger utenfor moloen, var et perfekt utgangspunkt for surfeskole. Surf-Lista var i gang.

Sikkerhet må komme først er førstepri.

Jeg må innrømme at det gikk litt på livet løs på 80- og 90-tallet, noe som er helt uaktuelt i dag. Med grundig opplæring og utveksling av erfaringer, kan surfingen på Lista skje i noenlunde trygge rammer. Det vil alltid være fare for liv og helse når en er ute 3-4 meters bølger i 5 graders vann. Men vi sitter på såpass lang erfaring, at med riktig tilvenning, trening og respekt så skal det gå greit.

Å være på rett plass til rett tid

Skal du lykkes med å få noen av bølgene som postes på nettet, må man medregne å bruke tid her ute, eller bare være heldig. De beste bølgene kommer ikke nødvendigvis i høstferien eller i helgene, men typisk en tirsdag morgen midt i arbeidsuka.

Surfingen på Lista har beriket mitt liv på så mange måter. For meg handler det om å overbringe kunnskapen og kjærligheten jeg har til surfing videre til neste generasjon. Jeg ønsker at de skal få oppleve det magiske ved surfingen her ute. Enkelte har vært redde for at plassene skal bli over-crowded hvis for mye informasjon om stedet kommer ut. Dette mener jeg ikke er realistisk, da de beste forholdene som sagt ofte er på tidspunkt som ikke tilgjengelig for de fleste. Jeg har samtidig også kjent at dersom det er litt rift om de beste bølgene, har nivået blitt bedre på alle som er ivrige.

Kjenner alle til «reglene» og respekterer hverandre, bør dette ikke bli et problem. Heller tvert om. Skulle du treffe meg i lineupen, ønsker jeg at du føler deg velkommen (selv om jeg kommer til å gjøre alt i min makt for å være på de beste bølgene). Ellers kjører vi selvfølgelig «det som skjer i vannet, blir i vannet» policy.

Med det runder jeg av. Vi sees i lineupen:)

Surfe på Lista?

Lista er en flat halvøy på sørspissen av Norge. Rullestens-strender, sandstrender, slabs, moloer og flere knallfete pointbreaks som funker ved rett vind- og bølge kombinasjon.

Halvøya har et swellvindu fra SØ til NV som betyr gode muligheter for bra bølger inne i en radius på få kilometer. Temperaturen i sjøen varierer mellom 5 – 20 grader alt etter årstid.

Forbud? Enkelte områder forbyr surfing. Viktig å merke seg og være klar over før man hiver seg uti.

Se mer om surf lista her: http://bølgesurfing.no

Kultur og historie

Listalandet er et av Norges flotteste og mest intakte kulturlandskap, og har mye historie fra blant annet vikingtiden. Området er spekket med krigshistorikk, imponerende fort og bunkersanlegg fra 2. verdenskrig. Vil du lære mer, sjekk ut https://listerfriluft.no/friluftsaktiviteter/kulturhistoriske-opplevelser/paa-jakt-etter-fornminner-foer-vikingtiden/

.

Morten Solberg