KAMPEN OM AUSTRALBUKTA

KAMPEN OM AUSTRALBUKTA

KAMPEN OM AUSTRALBUKTA

KAMPEN OM AUSTRALBUKTA

Rune Woldsnes bor i Australia, og er involvert i Fight for the Bight-kampanjen. Han har bakgrunn fra reklamebransjen i Norge og jobber nå med organisasjoner i Australia for å bevare havreservatet Australbukta. Selv om det har blitt relativt stille rundt saken her hjemme, er den slett ikke over. Kampen om Australbukta fortsetter. Les siste oppdatering fra Woldsnes og hans meningsfeller her.

Skrevet av: Rune Woldsnes
Foto: Hallvard Kolltveit, Paulina Cervenka, Hayden Richards, Tom Pearsall.

Innen 14. november må australske myndigheter gi tilbakemelding på Equinors miljøplan og søknad om å få lov til å bore i havreservatet Australbukta. 2 av 3 spurte i Sør-Australia er mot Equinors boreplaner, ifølge en spørreundersøkelse av anerkjente Australia Institute, så dette kan bli en mørk dag for mange. Her kommer en oppdatering på hvor kampanjen står, og hva du kan gjøre for å hjelpe til. Ønsker du å lese mer om hvordan det hele startet og andre reaksjoner, gjør det her.

Vakkert. Skjørt. Foto: Tom Pearsall.

Hva har skjedd siden sist?

Miljøplanen må godkjennes for at Equinor skal få bore i Australia. Dette burde være en smal sak for Equinor, som til stadighet skryter av at de er best i klassen på både sikkerhet og miljø. Det er viktig å skille på hva Equinor sier, og hva de gjør. Australske regler rundt boring er slappere enn de vi har i Norge. Det betyr ikke at Equinor står med glans her nede, det betyr at de prøver å akkurat levere nok til å bli godkjent.

Vi antar dette fordi de fikk første utgave av miljøplanen sin i retur, den ble ikke godkjent. For å ta et eksempel: Når man borer bruker man en syntetisk olje i borehullet, og mens man borer seg nedover i fjellet kommer en blanding av boreslam og denne syntetiske oljen opp igjen. I Norge må dette tas med som spesial-avfall tilbake til land for håndtering. I Australia er det lov å dumpe dette rett på sjøen. Så i Equinors miljøplan står det svart på hvitt at de skal dumpe oljeslam på sjøen.

Det enorme fortrinnet for Equinor her nede, er at myndighetene vil ha oljevirksomhet. Søknadsprosessen er rigget sånn at Equinor få uendelig med sjanser til å forbedre miljøplanen. De får også instrukser fra myndighetene hvilke deler av miljøplanen som var for ille selv under australske regler, slik at de kan rette opp feilene sine. Siden Equinor har fått lov til å rette feil en gang nå og levert miljøplanen for andre gang, er redselen til to av tre Sør-Australiere for at dette nå blir virkelighet absolutt reell.

Lokalsamfunnet viser krefter i kampen om Australbukta. Foto: Ed Sloan.

Hvorfor er myndighetene her nede så positive til oljevirksomhet når folket er imot?

Ønsket om at Australia skal være en oljenasjon kommer fra føderale myndigheter. Den korte forklaringen er at Australia styres etter politiske donasjoner som gjør at penger har mer makt enn innbyggere. I tillegg finnes det flere olje, gass og kull-lobbygrupper som med stor suksess får gjennom ønskene til fossil-selskapene. Det står såpass dårlig til med tiltak for å oppfylle Paris-avtalen, at Australias statsminister ikke ble invitert til FNs klima-toppmøte.

Lobbyistene har jobbet hardt mot det meste av klimatiltak som har blitt foreslått i Australia, og dessverre er de gode på akkurat det. Equinor er medlem av APPEA som er lobbyorganisasjonen for olje og gass. Så når du lurer på hva Equinor bruker penger på i Australia, er svaret at de finansierer Australias rasering av Parisavtalen.

Blant de engasjerte finner man Sara Bianca Gilje, Ane Gyllstrøm og mange flere. Foto: Hallvard Kolltveit.
Gidder'u eller? Foto: Brad Leue.
Pretty please... Foto: Brad Leue.

Folk som bor i Sør-Australia har forsvinnende lite å tjene på å slippe til Equinor, siden inntektene vil forsvinne til føderale myndigheter. De få jobbene som skapes, vil være for oljearbeidere som flys inn og ut av staten. Det eneste de som bor langs kysten får lov til, er å bære er risikoen. Boring i Australbukta vil aldri bli en suksesshistorie for de lokale, men det kan bli en tragedie. Det er slik mange i Sør-Australia ser det.

 Det er viktig å forstå at for mange i Australia er dette det de omtaler som en “existential threat”. Equinor er en fare for hele livsstilen, fra arbeidsliv til fritid. De er redde og sinte, og de merker at Equinor og myndighetene er på lag mot dem.

Engasjert. Sint. Tydelig. Kampen mot Equinor er i gang. Foto: Ed Sloan.

Hvordan ligger det an med motstanden?

I mai var en delegasjon fra Australia i Norge, i forbindelse med Equinors generalforsamling. Det var her Heath Joske, tidligere proff-surfer som nå har bosatt seg ved Australbukta for å surfe store bølger, ga det som omtales som den beste talen noensinne holdt av en surfer. Den ligger blant annet her.

Hele generalforsamlingen endte opp med å handle om Australbukta, nesten alle som talte til styret nevnte havreservatet. Equinor svarte med et ferdigskrevet manus om Australbukta, som føltes som noe de hadde hentet fra egne nettsider. Ingen av oss som talte følte at spørsmålene våre ble tatt seriøst. For en måned siden trakk det danske pensjonsfondet MP seg ut av Equinor, og begrunnet det blant annet med at at de ikke tok klima-forslag seriøst på generalforsamlingen. Det blir lagt merke til at Equinor ikke bryr seg.

Heath Joske padlet ut i Norge. Foto: Hallvard Kolltveit.
Mange norske surfere har vist sin motstand. Foto: Hallvard Kolltveit.

Markeringer i Norge.

I Oslo ble det arrangert paddle out-markering, med taler fra både australske Great Australian Bight Alliance og norske organisasjoner som Greenpeace, WWF og Folkeaksjonen Oljefritt LoVeSe. Hvis du som leser dette var blant de 150 som padlet ut foran operaen, om du heiet fra land eller var på generalforsamlingen, vit at din deltakelse er viktig. Her i Australia blir paddle-out-markeringen i Oslo ofte brukt som eksempel på at kampen for Australbukta har internasjonal støtte. Den var også viktig for å vise at Equinor ikke representerer alle fra Norge.

Ingen bølger, mye folk. Foto: Hallvard Kolltveit.
Markering i Oslo med paneldebatt, konserter, informasjon og padde out. Foto: Hallvard Kolltveit.

En ny vår i Australia.

Våren har kommet til Australia. Med en måned til avgjørelse forventer vi flere demonstrasjoner framover. Om Equinor får grønt lys fra myndighetene, er det ingenting som tilsier at ting vil roe seg, heller det motsatte. Mange føler at myndighetene er på lag med Equinor, og ikke befolkningen.

Når dette skrives er det to timer til Ceduna Oysterfest går av stabelen. Det er årets største arrangement i den lille byen Ceduna som blir dobbel så stor når alle gjestene inntar byen. Ceduna er viktig for Equinor, for den ligger nær havreservatet de har bore-lisenser i. Det er her de planlegger å ha helikopterbase. Equinor har gått inn som hovedsponsor for Ceduna Oysterfest. Både BP og Chevron har tidligere vært hovedsponsor for Oysterfest. Du er ikke den første som tenker at dette er absurd, østers er ekstremt følsomme for forurensning.

Store protester også i østers-miljøet! Foto: Hayden Richards.
Padlet mot Equinor
Tydeligere kan det ikke sies. Foto: Hallvard Kolltveit.

Festivalen åpner med en gateparade for barn og voksne gjennom byen. I fjor var det flere som holdt opp bannere om å bevare Australbukta. Da Trina Spitkowsky prøvde å melde på sin gruppe “Stop All Drilling, Save Our Bight” i år fikk hun klar beskjed fra bystyret at alt av materiell som nevnte “Equinor” eller “Fight for the Bight” ville føre til bortvisning. Det ble også poengtert at bystyret var klar over at flere av navnene hun ville melde på var kjent for å være aktive i kampen mot boring i Australbukta. (Minner om at 2 av 3 Sør-Australiere er mot boring)

Da det ble kjent at bystyret sensurerte lokalbefolkningen fordi Equinor var hovedsponsor, eksploderte internett. Bystyret skrudde av kommentarfeltene for festivalen og Instagramkontoene @seano888 (Sean Doherty) og @fightforthebight (anonym) som begge deler nyheter fra kampen for Australbukta, ble stedet folk fikk utløp for sinnet over sensureringen. De re-postet også sinte mailer folk hadde sent til bystyret. Innen 48 timer måtte bystyret snu.

Det som skjedde i Ceduna viser hvor betent Equinors boring i Australbukta er, og det er ingenting som tilsier at det kommer til å roe seg.

Tusenvis av mennesker padlet ut og viste sin motstand i Torquay. Foto: Ed Sloan.
Fight for the bight forener. Skjermdump fra Surfers egen Sean Doherty.
Selv ikke Down Under kan dette tolkes som en hjertelig velkomst. Foto: Ed Sloane - instagram.

Hvordan kan jeg hjelpe til?

Fordi Equinor er norske, er det avgjørende at Australbukta snakkes om, diskuteres og er en del av den offentlige debatten i Norge. Det betyr at alt som nevner Australbukta har verdi, og desto flere som hører om det, jo bedre.

Første steg er å holde seg oppdatert. Det gjør man enklest ved å følge sosiale medier som er engasjert i saken. Noen Facebook-eksempler er SurfNorge, Fight for the Bight Norway, Greenpeace Norge og Australia, Great Australian Bight Alliance og Patagonia Australia. På Instagram skjer det mye på @seano888 og @fightforthebight

Det er lov for hvem som helst å dra i gang sin egen paddle out og ringe lokalavisen, eller ta noen bilder og tagge dem med #fightforthebight. Ser du noen gjøre noe for kampanjen, hjelp til, om det så bare er å like og dele. Kommenter gjerne på australske poster. Det er oppløftende for alle i Australia å se at folk i Norge bryr seg. Kampanjen vokser, og den er på sitt beste når Australia og Norge samarbeider!

Folk gjør seg klare til å padle ut mot Equinor i Victor Harbor Foto; Che Chorley
Det finnes farligere ting enn denne rakkeren. Foto: Brad Leue.
Det finnes farligere ting enn denne rakkeren også. Foto: Brad Leue.
Crowds er som regel stress. Denne gang for Equinor. Foto: Ed Sloane.
Noe av de de kjemper for. Surfer: Luke Saranah Foto: Tom Pearsall.
Henrik Bydal

Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.