Han kaster seg ut fra verdens høyeste fjell ikledd noe som ser ut som en dåpskjole for voksne. Han slenger seg over kanten på noen av verdens største bølger. Han har surfet Teahupoo, Jaws og Nazare på gigantiske swell. Hva er det med Jokke Sommer?
– Jeg er halvt østerrisk, født og oppvokst utenfor Oslo og har vært stoka i 30 år. Det begynte med ski, så ble det snowboard, motorcross og fallskjerm. Derfra gikk det til basehopping, wingsuit flying og big wave surfing, innleder Jokke.
Monsteret Nazaré
Mot klippeveggen i Nazare i Portugal dundrer noen av verdens største bølger inn. Her ligger Jokke i trening for å beseire seg en av de største og villeste bølgene som kan surfes.
– Nazare er et av de råeste stedene i verden. Cleane barrels i alle størrelser til gigantiske ”fjell” på 30 meter. Stedet er som en treningsleir for big wave, noe campen til Jokke også skal bli. Her kan man surfe cleane og fine tuber på mindre dager, men også taues inn i bølger og øve seg på big wave. Bølger er det nok av, forteller han.
Fra himmel til bølgehelvete
Han er kjent verden over for sin spektakulærer flyving. Og han er en det forventes mye av når det gjelder å pushe grenser. Når han først har tatt turen fra himmelen en liten tur, er det havet og bølgene som står for tur. Hvorfor big wave?
– Jeg har alltid vært nysgjerrig på det ukjente og ville gjøre noe nytt. Så møtte jeg Niccolo på en premiere. Han surfer big waves, men ville lære å fly. Et par øl senere avtalte vi å møtes på Hawaii og lære av hverandre. Det ble starten på et sjukt eventyr for oss begge, forteller Sommer ivrig
Etter første wipeout blir du enten livredd eller hekta. Jeg ble hekta.
Første gang er alltid den verste
Første gang han surfet var på Bali i 2011, erfaringen var ikke særlig god. Med et 7.2 på et skarpt rev gikk kunne det vel knapt nok gått dårligere. Etter det ble det lite surfing før han flyttet til Portugal og deretter Hawaii. Da ble det derimot andre saker, og nå surfer han så ofte som mulig.
– Fokuset mitt er big wave. Bølger med tubes er også en favoritt, men da helst ikke for stort om det er padling. Digger å shredde fun surf med kompiser, men da drar jeg helst steder det er lite folk. Jeg kan fort bli litt for snill og ydmyk på spots med mye crowd, så jeg foretrekker heller større surf som er vanskeligere, men få folk.
Hvor god er du egentlig til å surfe?
– Det vil du ikke vite. Garantert dårligere enn de fleste, haha. På små bølger så har jeg ikke noen særlig fete triks å komme med. Derfor går jeg mot mer hissige bølger. Jeg liker å måtte slite litt ekstra og heller få en større reward når jeg endelig setter take-offen og får en feit barrel over eller i hodet, ler Sommer.
Hva med surfing i Norge da? Hvordan liker du det?
– Det er flaut å si det, men jeg har aldri vært på et surfebrett i Norge. Det er vel mest fordi det aldri har vært naturlig for meg å surfe her da jeg er kun i Norge for å hoppe. Men jeg har et stort ønske om å gjøre et big wave prosjekt her, så hook meg opp om det er mulig.
Beistet ved veiens ende
Selv om han aldri har surfet i Norge, har han vært ute i bølger og forhold som ville skremt de fleste av oss på land. Nazaré og Jaws er store, men Teahuopoo har krefter som virkelig slår. I enden av veien på paradisøya Tahiti, ligger et beist av en bølge. En bølge som er tung som få og bryter over et grunt, sylskarp rev. Her får du hele havet i hodet hvis du faller. Han falt.
– Da jeg kom dit første gang, ble jeg møtt av noe som så brutalt powerfult ut. En av de lokale gutta fikk en bølge som var minst 5-6 ganger overhead. Han var sjukt dypt og jeg tenkte at nå smeller det noe inni granskauen. Vi satt 20 meter unna og det var nok kraft til å blåse av meg capsen. 2 sekunder senere kommer han flyvende ut i en insane fart. Da tenkte jeg fy F, det her MÅ oppleves en gang, forteller Jokke om første dagen sittende i kanalen ved Teahuopoo.
Drøyt. Og drøyere skulle det bli. Code Red swellet var i gang og noen skulle få svi. Valget falt på Niccolo, Jokkes gode venn.
– Det var et freakshow! Litt utpå dagen ble jeg med han som kjørte rescue-scooteren for å sjekke ut bølgen forfra. Etter en liten stund kommer det et brutalt sett og jeg ser en som dropper inn. Da han kommer i bunn av bølgen så tryner han. Bølgen løfter han opp nesten 10 meter før han går med huet først, etterfulgt av ca. 500 tonn vann i 60km/t. Det så det sinnssykt ut. Jeg var sikker på at han fyren her må ha blitt kvesta.
Scooteren måtte i aksjon. Jokke stupte av og svømte til båten. Der fikk han høre det han ikke ville høre.
– Det var Niccolo som tryna. Jeg ser at alle er stressa. Så tar det litt tid og vi ser gutta dukke opp på innsiden og scooteren kommer mot båten. Niccolo så herja ut, men var gira på å surfe mer. Etter litt mat og en time senere kjørte han på med en siste bølge som var minst like stor, om ikke større. Legende!
Rustet for kamp
Mens andre bestemmer seg for å holde tilbake når de opplever sånt på nært hold, trigger slike syn noe i Jokke Sommer. Dagen skal han selv til pers.
Han får på seg knebeskyttere, hjelm, booties og en solid redningsvest som tåler en støyt. Jokke hopper på scooteren og gjør seg klar. Men er han egentlig det?
– Det var ikke den samme gi-gass-med-god-stemning-viben som på Jaws. Der følte jeg meg mer hjemme. Her visste jeg det ville bli sinnssykt kjipt om noe skulle gå galt. Med wipeouten til Niccolo i bakhodet og det faktum at jeg hadde Manoa på tow in og den absolutt beste på rescue følte jeg likevel at det var innenfor. Niccolo kom bort til meg og sa, you got this buddy, noe som var den siste pushen jeg trengte for å kjøre på.
– Siden Teahupoo er noe tryggere når den kommer over en viss størrelse, blir vi enige om å gå for de større setta, forteller Jokke. Like etter får han signal, scooteren gir gass, lina spenner seg og det er nå det gjelder. Jokke gir alt.
– Første bølgen kommer. Jeg slipper tauet og føler at den her er det bare å cruise inn på. Det går fra en sånn nice mellow approach til en brutalt rask barrel på et nanosekund. Jeg stuper fremover i tuben for å komme meg vekk fra brettet før bølgen tar meg igjen. Boom! Første wipeout i boks! Den hadde trøkk, men ikke noe verre en hva jeg hadde på Jaws.
Motivert av disse fallene kjører gutta på videre. Og selv om Jokke ikke imponerer i bølgen, imponerer han med wipeouts til glede for sikkerhets-teamet.
– Han som kjørte safety lo godt. «Brah, you not know how to ride this wave, only wipeout good.» Haha. Jeg smilte og skyldte på TV showet som dro meg med hit.
Selv etter noen runder med skikkelig juling gir han seg ikke. Man blir ikke stor av å gi seg.
– Det napper i tauet og Manoa roper, «This one will be a big barrel!» Vi kjører mot lineupen og jeg slipper tauet i det han skyter meg inn. Veggen bygger seg raskt opp og nærmer seg vel triple overhead i det den bryter. Den går fra en åpen vegg til en tube hvor enden er langt unna. Båtene er høyere en exiten og det føles som jeg surfer under havet mens det er i ferd med å sluke meg. I det barrelen er helt over meg, så merker jeg at jeg ikke klarer å pumpe nok fart til å holde følge.
– Jeg hopper av i siste sekund og får et siste blikk av den sykeste tuben jeg noensinne har hatt.
Deretter følger en wipeout de fleste ville vært foruten, bortsett fra Jokke da. En fyr som faktisk setter pris på å deise i bakken.
– Den første delen av en big wave wipeout er som regel litt digg. Du blir vektløs. På Teahupoo går det så fort at du ikke rekker å forberede deg på hva som kommer. BOOM! Første impacten river av knebeskytterne og booties. Deretter løfter bølgen meg opp på revet hvor jeg blir pressa ned og brukt som en skurefille. Den holder meg fast på bunn mens jeg skrubber frem og tilbake i kanskje 10 sekunder før jeg slippes løs.
Jokke popper opp, trekker pusten og fyller på med litt luft før helvete er løs igjen.
– Ny skrubberunde på revet før jeg får siste bølgen i huet og havner på innsiden av lagunen. Safety scooteren plukker meg opp og han ler mens han sier «That was a good nugget braddah You want more”?
Men Jokke er ferdig. Faktisk.
Alltid beredt
Himmel mot hav. Bølger mot fritt fall. Hvordan forbereder man seg til sånne ting?
– Min største fordel er at jeg kommer fra en såpass farlig sport som krever at du har det mentale i sjakk til enhver tid. Big wave surfing er ikke noe spesielt vanskeligere en vanlig surf, men det er heavy mentalt. For å være helt ærlig så er wingsuit ekstremt dødelig. Så da jeg først droppa inn på Jaws første gang, følte jeg at gjorde noe tryggere en til vanlig. De 3 månedene i Hawaii skulle egentlig bare være ferie, men jeg ble hekta.
Å bli del av et helt nytt miljø kan ta tid. Spesielt gjelder dette i surfing hvor mange er ekstremt territorielle og ikke er kjent for å dele på bølgene. Merket Jokke noe til dette?
– Det jeg fort la merke til med big wave er samholdet. Jeg følte med en gang at jeg ble passet på av de beste gutta i verden og at risikoen tilførte noe bra. Hvis jeg skal være dønn ærlig så føler jeg at big wave surfing er tryggere en vanlig surfing. I vanlig surfing så bryr man seg lite om sidemann og man skulle helst ønske de kom seg vekk. Om en person slår hodet i revet og besvimer under en session er risikoen for at han eller hun drukner langt høyere enn om det samme skulle skje under en big wave session.
I Sumatra opplevde Jokke dette, kun tre stykker i vannet i et tropisk paradis. Men det kunne fort ha blitt et mareritt.
– Bølgen var lang og det var meg og to andre i vannet. Da jeg hoppet på slutten av bølgen fikk jeg finna i hodet. Det smalt såpass hardt at kuttet gikk helt inn til trommehinnen. Om den hadde truffet 1 centimeter høyere så hadde jeg besvimt. Da ville jeg garantert ha druknet. Så selv om big wave surfing ser brutalt ut, føler jeg meg mye tryggere der. I big waves er wipeouten mye hissigere, men om man kan finne roa og ikke få panikk så er det ikke så stress. Personlig liker jeg det. Kreftene gjør det mer interessant.
Til døden skiller oss ad
Et liv som dette, ikke bare på kanten, men konstant langt over den, kommer med en pris. Jokke har opplevd mye, også av det negative slaget.
– Jeg har mistet over 40 venner, så det er helt klart at mye er annerledes nå. Jeg synes fortsatt det er lek og moro, men jeg er mer nervøs før et hopp enn før. For meg har fokuset vært å oppnå en frihetsfølelse. Det er godt mulig jeg er skrudd sammen litt annerledes i den forstand at jeg finner glede i å gjøre ting som skremmer vettet av meg. Men frykten for et liv uten spenning og moro skremmer meg mer enn farene ved det jeg driver med.
50.000 følgere på Instagram, Red Bull som sponser, osv. Lever du drømmelivet?
– Det viktigste for meg er å kunne ha frihet til å gjøre deg jeg ønsker. Det er reisene og menneskene jeg møter på veien som gjør meg lykkelig. På den andre siden så kan også mye reising gjøre en ensom. Det er vanskelig å ha stabile kjærlighetsforhold, og når jeg i tillegg har valgt å date modeller og skuespillere som lever like ustabile liv som meg, så blir det ofte en fascinerende berg-og-dalbane av følelser. Men alt i alt så er jo det en del av den spennende reisen ved å leve det livet jeg gjør. Så selv om det er et ustabilt liv med uviss fremtid, ville jeg aldri valgt noe annet om jeg kunne.
Men hva sier han da, hvis han faktisk får lov til å starte karrieren og livet på nytt? Hadde han gjort det? Ville han byttet wingsuit med surfing?
– Nei, nå som jeg har kommet meg gjennom den farligste tiden med hoppinga så hadde jeg ikke tatt den sjansen, haha. Det eneste jeg hadde endret om jeg kunne var å begynne og surfe tidligere, avslutter Jokke Sommer og bekrefter at vi i det minste har én ting til felles.
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
