For et år siden bytta Andreas Køhn bilen med sykkel. Siden den gang har han tatt seg frem på sykkel fra bølge til bølge. Både på korte og lange turer.
Foto: Andreas Køhn.
Beskriv doningen din.
Jeg triller rundt på en svart Surly straggler fra 2016, den er en blandingsrase med en miks mellom cyclocross og en touringsykkel. Bygget i solid stål, med plass til en dekkbredde som ligger en plass mellom landevei- og terrengsykkeldekk, noe som er ganske hendig ettersom underlaget ikke alltid er av topp kvalitet. Nok gir til å komme meg opp bratte bakker med en fullastet sykkel og nok til å dundre forbi andre syklister.
Hva er det beste med sykkel som surfekjerre?
– Det at jeg ikke betaler veiavgift, bompenger, bilforsikring og ikke har noen drivstoffkostnader, hvis du ikke regner mat som drivstoff, er jo et stort pluss. Du får og en helt annen nærhet til naturen når du sykler. Opplevelsen av at to ørner som flyr så nært at jeg kan telle fjærene blir et par knepp kraftigere fra sykkelsetet.
Du er fra Stavanger, men bor i Bodø. Hvor langt er det lengste du har tråkket for å komme deg i vannet?
– Den nærmeste spoten ligger ca 3,5 mil unna så det blir en del tråkking. Men det lengste til nå må ha vært 7-milsturen fra Svolvær til unstad. Brorparten av turen gikk strålende, men det var et par strekninger det blåste såpass kraftig motvind at det var vanskelig å opprettholde fremdriften og balansen.
Fortell litt om oppsettet ditt, du har jo henger og hele pakka?
Sykkelen min er som nevnt en rask stålhingst med solide lastebærere både foran og bak. Foran har jeg stripset fast en kurv. Avhengig av lengde på turen bruker jeg ulike sykkelvesker. På bagasjebrettet er teltet festet. Bak meg trekker jeg en sykkeltilhenger. Jeg pakker utstyret i vanntette bagger og pakkposer. Oppå baggene stropper jeg fast surfebrettene. Dette funker greit nok, men de har en lei tendens til å subbe ned på dekket på tilhengeren så jeg må planlegge lastingen for å unngå det. Planen er å lage en ramme over henger hjulet som brettene kan hvile på.
Hvordan reagerer folk når de ser deg ankomme spoten eller observerer deg langs veien?
– Når jeg kommer frem så ser folk gjerne to ganger på oppakningen, men som nordmenn flest sier de ingenting. Langs veien er folk litt mer utadvendte. Med bilen og dens hastighet som en trygg barriere. Så her har jeg fått en god del vennlige og entusiastiske hilsninger.
Vis oss din surfekjerre!
Har du en surfekjerre, doning eller et fremkomstmiddel du vil at verden skal se? Eller kjenner du noen som burde vise frem sitt glis, send en mail til [email protected], vi gleder oss til å se!
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
