Langt ute i havet, i havet mellom fastlands-Norge og Svalbard, ligger en dråpeformet øy ved navn Bjørnøya. Et sted hvor isbjørner kan lure i lineupen, været er stadig skiftende og strendene folketomme. Bortsett fra Kristine Tofte, surfebrettet og rifla.
Foto: Kristine Tofte & Margrete Reinsbø
Tekst: Henrik Bydal
Bjørnøya fikk navnet sitt i 1596, da den ble oppdaget av den nederlandske oppdageren William Barents. Navnets opprinnelse er like enkelt som det er fryktinngytende for en som skal i vannet – på vei inn til land møtte nemlig Barents og hans folk en isbjørn på svøm. Det er mange år siden sist man så isbjørn her, men kongen av det kalde nord er en du verken vil møte i vannet eller på land. Hvordan er det å kalle Bjørnøya hjemme?
– Livet på Bjørnøya er veldig bra. Vi er en utrolig god gjeng som trives veldig godt sammen. Jobben er kjekk og lærerik, og naturen her er nydelig. Fjellene nede i sør stikker rett opp fra havet og er proppet fulle av arktisk fugl nå på denne tiden av året. Midnattsolen-tiden er slutt og vi hadde vår første solnedgang for noen dager siden, forteller Kristine.
Verdens mest ensomme surfer?
Kristine jobber som meteorolog-fullmektig på Bjørnøya Meteorologiske Stasjon. Hun har reist mye og surfet mange forskjellige steder. Likevel er det en del ting å ta høyde for her som man slipper å tenke på mange andre steder. Spot-check med rifla på ryggen og surfing med isbjørnvakt på land er ikke akkurat hverdagskost for surfere flest.
– Den største risken er vel hvis jeg skader meg eller blir holdt under lenge. Isbjørnvakten min har jo ikke på seg våtdrakt så det ikke lett å få hjelp uti der. Ja, også er det jo faren for isbjørn. Heldigvis har ingen sett isbjørn på et par år, men det er viktig å være på den sikre siden og ha gode sikkerhetsrutiner. Vi går derfor alltid med rifle hvis vi går fra stasjonen, forteller Kristine.
Dagen alt klaffet
Hvordan William Barents følte det da han og mannskapet oppdaget Bjørnøya, kan vi bare spekulere i. Følelsen en surfer får ved å oppdage en brytende bølge, kjenner vi alt for godt. Gleden ved å se det bryter, forsøket på å lese strømmen, hvor man bør padle, hvor rask bølgen er. Kriblingen ved første padletak, den første iskalde duckdiven. Bølgens form og tempo. Hun har ikke surfet så mye her oppe, men denne dagen vil sitte i lenge.
– Det var utrolig gøy. Jeg sjekker surfen nesten hver dag, men det har kun vært mini-bølger fram til nå. Jeg hadde en anelse om surf da jeg kikket ut soveromsvinduet den dagen, men det var ikke før jeg fikk tatt turen ned på stranden og så bølgene før jeg forsto det ble surf.
En av de andre meteorologifullmektig ble med ned som isbjørnvakt. Det var omtrent skulderhøyde, sol og svak offshore vind. Bølgene var ganske raske og de med best skulder var venstrebølger. Jeg hadde ikke surfet på en stund så det ble litt kaving, men jeg fikk et par kjekke bølger i slutten. Utrolig deilig følelse å komme i vannet igjen.
Secret spots – ikke nødvendig
De beste hemmelighetene er de man deler med andre, selvfølgelig med unntak av bølger man kan ha for seg selv. Det er ikke tilfellet her ute på steinen i havet. Her er man alene i vannet, og hvis du vil surfe denne stranden ligger den bare noen minutter fra stasjonen. Drømmen er for mange å surfe perfekte bølger i ro og fred. Virkeligheten kan være en annen.
– Det er ingen andre på øya som surfer så det kommer nok til å bli litt ensomt i vannet. Men den dagen var det utrolig deilig. Jeg hadde jo gledet meg til dette øyeblikket så lenge at jeg tok bare å nøt tiden jeg fikk i vannet. Det er litt kult å surfe et sted veldig få har surfet før, men hadde det vært opp til meg så kunne jeg ha tenkt meg en eller to til uti vannet.
Ta vare på havet
Surfing, lite folk, mye vær, fantastisk natur og gode venner. Det er et iskaldt paradis, men selv her ser man ting man ikke ønsker å se i naturen.
– Det er dessverre utrolig mye søppel som ender opp på disse nydelige strendene. Det meste kommer fra fiskeindustrien. Til nå har vi plukket omtrent 300 blåser og vi har enda en strand vi skal plukke hvor det ligger hundrevis av dem. Det er skummelt å tenke på at av all plasten som blir produsert i verden blir kun 9% resirkulert, 11% brent og resten ender opp i naturen. Vi på Bjørnøya har bestemt oss for å gjøre en solid innsats for å fjerne så mye som mulig plast mens vi er her, sier Kristine, et råd alle bør følge.
Mer Bølgejakt på Bjørnøya venter
Etter en vellykket session er Kristine klar for mer. Hun har flere spots i sikte. Her finnes ingen secret spots, de få som har surfet her deler sine funn.
– Jeg har lyst å prøve et par av spottene til Wegge-brødrene. Det største problemet er at det er store avstander det er snakk om og terrenget her på øya er fullt av stein. Så jeg kommer nok til å holde meg i nærområdet nå i begynnelsen. Neste stopp blir en strand som ligger 2-3 km unna. Det var den siste stranden Wegge-brødrene surfa før de reiste hjem.
Snart kåres Norges beste surfebilde
I tillegg til jobben på Bjørnøya sitter Kristine i juryen i SurfNorge Photo Awards. Sammen med Hallvard Kolltveit, Mats Grimsæth og Frode Goa skal de kåre årets best surfebilde. Vinneren får en tur til Hawaii fra KILROY, samt kan vinne drøssevis av andre premier.
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
