Du har garantert sett bilder, videosnutter og kjenner noen som kjenner noen som kjenner noen som har surfet en maskinlaget bølge. Vi elsker bølger, men er opplevelsen den samme som den ser ut til? Er en forutbestemt, planlagt og forhåndsbestilt bølge veien til lykke? Er bølgemaskiner for alle?
Jeg klamrer meg fast i et gitter. Bak meg dytter maskinen, en ubåtlignende sak, vannet i akkurat riktig hastighet til å skape en venstre og en høyrebølge på samme tid. På den andre siden av gitteret sitter en annen kar. Vi er omringet av grønt landskap, noen klassiske engelske hus, en busslast med pensjonister og en drøss mennesker med surfebrett og våtdrakt. Likevel er vi alene med hver våre bølger. I nasjonalparken Snowdonia i Wales skal vi få servert bølger på mekanisk sølvfat.
De kunstige bølgenes år
Kunstige og mekaniske bølger har det vært snakket om i årevis, men 2017 var året mediedekningen og mekaniske bølger virkelig pumpet for fullt. Surf Snowdonia Wales, Nland Texas, San Sebastian med testfasilitetene og utviklingen av The Cove, Kelly Slaters bølge i Leemore California. Ja, selv i Bodø jobbes det med en bølgemaskin. Ja visst ser det forlokkende ut, men hvordan føles bølgene for Ola Nordmann? Surferen som elsker surf, men aldri kommer til å ta en air av fri vilje.
Store forventninger
Så hva lover Surf Snowdonia en forventningsfull reisende? Jo, det er ikke lite. En venstre og en høyrebølge hvert nittiende sekund. Hver tredje bølge er din. Tre bølger tilpasset forskjellige nivåer fra nybegynner til viderekommen og erfaren surfer. Har du noen år med surfing under beltet og velger advanced, har du enerett på 12 bølger i timen. Hver av bølgene med en tur på 20 sekunder. Klart man ser for seg cutbacks, snaps, fin release, roundhouse, airs og alt Filipe Toledo forer feeden din med hver eneste dag. Men er det virkelig sånn? Eller blir det 4 knotete cutbacks med en liten sprut på hver tredje bølge?
Som representanter for de vanlige surferne, sliterne, onshore-heltene var det vår plikt å finne ut av dette. Var det mulig å komme fra dette med æren i behold? Kom dette til å bli øyeblikket hvor vi skulle oppdage at vi suger i surfing? At toppen var nådd, og at toppen består i å pumpe full gass i pålandsvind og håpe at cutbacken sitter.
Veien til Snowdonia
Vi var like utenfor Bodelwyddan da rushet av følelser slo inn. Høy puls. Adrenalin. Ekstreme forventninger. Surfestoke. Venstrekjøringen ga heller ikke særlig ro i sjela. Vi var bare noen minutter unna Snowdonia nå. Drømmen skulle møte virkeligheten, og i en liten bu midt i gokk skulle vi bo ti meter unna en evig pumpende bølge som skrus på ved å vri på en bryter. Er det rart vi ikke fikk sove?
Svenske bassengtips
En dårlig natts søvn, en heftig engelsk frokost og to kaffe senere står vi og får tips av noen svensker i bua ved siden av. Hold i gjerdet, sitt litt bak skiltet, padle som vanlig. Følg bølgen ut selv om du egentlig vil padle inn. Velmenende råd var det nok av, men kom de til å hjelpe?
Mens vi drar på oss draktene, vannet holdt ca. 15 grader, padler en liten gjeng ut til gjerdet. Vi har blitt fortalt at man må ha rashguards, men disse folka har det ikke.
Like etter drar en ubåtlignende sak i enden av bassenget seg fremover. I paddeflatt vann reiser en bølge seg. Backside på den ene siden av gjerdet. Frontside den andre. En surfer er oppe. Hun jager fart, boooom, sprayen står i været. Dette er en som vet hva hun driver med. De andre også. Er det locals? På sett og vis, det er de ansatte. De har bassenget for seg selv den første timen før det åpner.
Ildprøven
Det er nå det skjer. Tipsene svirrer i bakhodet mens vi padler ut til gjerdet for vår første session. Den svære vaieren på innsiden av nettingen dras i gang. Et blikk over skulderen bekrefter at bølgen er på vei. Første bølge er backside. Jeg padler hardt, bølgen treffer. Automatisk dropper jeg frontside. Første opplagte feil! Bølgeveggen går mot gjerdet, men instinktivt gikk jeg andre veien.
Ny sjanse om 180 sekunder. Den skal jeg ikke kødde til. Siden man surfer frontside og backside annenhver gang blir det frontside denne gangen. Ny bølge. Ny feil! Jeg padler hardt på det bratteste partiet av bølgen og misser den. På vei inn tenker jeg på det svenske rådet: følg bølgen ut selv om du vil padle inn.
Alle gode ting er tre.
Den tredje bølgen er på vei. Jeg padler hardt. Når bølgen kommer padler jeg med, blir dratt litt til siden, men kommer meg opp. Bølgeveggen er rett ved droppet. Et par raske pump og jeg er i veggen. Bølgen er overraskende rask, holder veldig bra vegg og har flere seksjoner. 20 sekunder med vegg å leke seg i, og leke gjør vi nå. Nå sitter det. Mellom hver bølge møtes vi i vannkanten, diskuterer forrige bølge, hva som var bra og dårlig før vi setter avgårde igjen.
Kjærlighet ved første blikk?
Man kan elske eller hate mekanisk produserte bølger. Vi, helt vanlige surfere, surfet 3 sessions hver første dagen og én dagen etter. Hver bølge er lik, noe påvirket av vind, men veggen er der hver gang.
Lærte vi noe? Ja, man er ikke garantert 12 bølger i timen selv om de kommer. Man kan tryne også på mekaniske bølger. Man kan misse og til og med bli droppet inn på, selv om det teoretisk sett ikke skal skje. Vi lærte at progresjon definitivt har en annen betydning her. Man får tid til å tenke og prøve nye ting. Så ja, selv om det ikke ble noen airs eller John John Florence trenger å frykte oss i WSL, lærte vi en del nytt. Og kanskje suger vi litt mindre enn før vi dro.
Har maskinen kommet for å bli?
Ja, selvfølgelig har den det. Dette er en veldig god læringsplattforim, spesielt på steder hvor bølger er en mangelvare. Kanskje er det ikke det mest spennende formatet for konkurranser, og surfemessig har det også noen svakheter. Man mister det uforutsette, variasjonen. Vår innebygde kjærlighet for havet, naturen og friheten vil alltid trekke oss mot havet. Men det hadde ikke skadet å ha en bølgemaskin i nærheten. Kan ikke noen bygge den snart?
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
