SURF PÅ RESEPT
SURF PÅ RESEPT
SURF PÅ RESEPT
SURF PÅ RESEPT
Du føler deg ofte bedre av å surfe, ikke sant? Medisin for sjela og alt det der. Har klisjeene noe for seg, bør man få surf på resept? Det skriver hele Norges surfelege Anders Stave om her.
Skrevet av: Surfelegen – Anders Stave
Som surfer merker jeg bølgenes positive energi både på kropp og sjel, og som lege har jeg vært nysgjerrig på om det fins vitenskapelig belegg for dette. Fins det rom i vitenskapen for å forklare denne energioverføringen fra sola, via vind og havet til mennesket – eller blir det som å forsøke finne den vitenskapelige forklaringen på hvorfor delfiner bruker tid på å repetetivt ri bølger? Har surfing en funksjon for delfinene, utover å ha det gøy? Hva med legene i Biarritz og England som skriver ut surfing på resept – er de inne på noe?
Det er ikke så enkelt å finne solide studier om dette, men jeg har gjort et ærlig forsøk. Et såkalt pyramidesøk i medisinske databaser fortalte meg at dette ikke er et tema som er bredt forsket på. Jeg søkte derfor assistanse bl.a. av en organisasjon jeg selv har vært på kurs hos – Surfing Medicine International.
Surfing som terapi
Det viser seg at såkalt ”surfeterapi” etter hvert er blitt en validert form for behandling. Ett eksempel er fra Universitetet i Lisboa der man gjorde en studie med barn og unge fra 4 ulike fosterhjem. De fant flere positive effekter av denne surfeterapien: økt læringskompetanse, innsats og mestring, sosial interaksjon og emosjonell regulering. I tillegg lærte de basal livredning samt å ta vare på stranda¹.
Et annet eksempel er ”Waves for change”² i vidunderlige Sør-Afrika, som i stor grad inspirerte studien nevnt ovenfor i Lisboa. De har utført surfeterapi i 8 år, med fokus på vanskeligstilte barn og unge. I 2018 hadde de med over 1 500 (derav 39% jenter) barn på 12 måneders kurs. Deres resultater er meget gode; blant annet rapporterte 93% at de har lært å regulere sine følelser på en mer hensiktsmessig måte.
I Krig og yoga
I USA er det også gjort flere studier med krigsveteraner fra Irak og Afghanistan, som viser signifikant bedring av PTSD (posttraumatisk stresslidelse) ved hjelp av surfeterapi3. Sjekk ut dokumentaren «Resurface» for å lære mer om dette
Yoga har lenge vært en del av surfelivsstilen, for å blant annet bedre balanse og fleksibilitet, og har relativt solid vitenskapelig grunnlag4. Noe av det som kjennetegner yoga er at man gjør de ulike øvelsene i flyt med pusten. En interessant norsk studie jeg fant på forskning.no5 viste at jo dypere pusten er, jo bedre flyter væsken som omringer hjernen og ryggmargen (cerebrospinalvæsken). Hypotesen er at dette bedrer hjernens renseprosess, og sammenlignes med at større bølger når lengre opp på stranda og dermed rydder mer av stranda.
Sol og surf på resept
Sollys og vitamin D er også en potensiell helsegevinst man får av surfing. Selv om det ikke er så mye vitamin D fra surfing her i nord, så blir man i alle fall godt kjent med kulda. Kulda bygger karakter og temperaturtoleranse, og kan være både venn og fiende.
Som lege og forsker Erik Sveberg Dietrichs skriver i sin bok ”På Livets Grense”: «Mennesker kan overleve kroppstemperaturer som er svært lave. Vi tåler lave temperaturer bedre enn vi tåler varme. For eksempel vil en senkning i kroppstemperatur på fire til fem grader hos voksne anses som moderat nedkjøling. En temperaturøkning på fire til fem grader er derimot svært mye. Likevel er heller ikke moderat nedkjøling ufarlig og kan lede til hjerterytmeforstyrrelser og andre komplikasjoner, men kulden beskytter samtidig hjernen. Det viktige poenget når vi snakker om svært lave kroppstemperaturer, er derfor at alvorlig nedkjølte mennesker fortsatt kan ha en god mulighet til å overleve.” Ved gjenoppliving av kalde personer er det derfor viktig å huske at en nedkjølt død person, uten puls og pust, skal ikke ses på som død før han er varmet opp til normal kroppstemperatur. Han kan nemlig reddes!
Holo me ka lokaai me ka kai
Den viktigste lærdom havet har gitt meg er i alle fall denne: ha vannsinn, så unngår du vansinn. Det vil si, vær fleksibel som selve havet, spesielt i møte med utfordringer. Fleksibilitet skaper rom, og åpner tidligere lukkede seksjoner. Fleksibilitet gir flyt. Som man sier på Hawaii: ”Holo me ka lokahi ma ke kai” – flyt alltid i harmoni med havet.
Havet gjør det ydmyk og rolig
Jeg tror havet i seg selv er med på å gjøre deg mer ydmyk og rolig; man innser at man er i naturens vold, og må jobbe med naturen og seg selv – ikke mot. Å møte havet ofte gjør at du lærer å akseptere ting som er ute av din kontroll. Det er viktig å få en bølge midt i fleisen av og til også. Det å møte veggen uti havet, så man slipper møte den på land.
Jeg kjemper mot klokka hver bidige dag, og da er lite så deilig som surfing – der tida stoppes helt. Som Jon Michelet nydelig skrev det så får man den såkalte oseanfølelsen – ”den følelsen ute på blåmyra av å være ett med universet, være en del av noe kjempesvært.”
Jeg vil ha folk ut i naturen. Ut i havet. Det gir motivasjon, energi og viktigst av alt – en fornyet forbindelse til naturen, som gjør at man tar bedre vare på den. Av og til er havet et herlig tilfluktssted når utfordringer topper seg. Det er mye helse i havet.
Og som Mark Twain sa det: ”Noen mennesker gir sine bekymringer svømmetimer, i stedet for å drukne dem i havet.”
Ønsker du mer livsvisdom, helbredende tips og surfing fra nord? Følg surfelegen og hans råd og liv på instagram her.
Kilder.
[3]Caddick, Nick; Smith, Brett; Phoenix, Cassandra (2015). The Effects of Surfing and the Natural Environment on the Well-Being of Combat Veterans, Qualitative Health Research, Vol.25(1), pp.76-86
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
