Det startet som en visjon denne festivalen(lydbølger). Surfnorges Per Arne Zahl og Per Freisberg møttes på akkurat Borestranden høsten 2012 og begynte å drømme om å feire de fantastiske menneskene som i Norge kan kalles vannmenn(eller kvinner om du vil) med en festival der musikk, god stemning og selvfølgelig vannlek står i sentrum. Etter nesten et år med tungrodd padling gjennom et hav av skjemaer og byråkrater var det endelig tid for utfoldelse og lek på en av Norges fineste strender!
Torsdag kveld:
Frivillige, riggefolk og festivalledelse løper spent omkring hverandre på jordene rett bak sandvollen som skiller stranda fra slettene. Festivaltelt, øltønner og ølflasker, stands og avfallsbeholdere ankommer festivalområdet. Det er mye som skal organiseres når man arrangerer festival, det fikk Per og Per virkelig kjenne på huden. Endelig ser værmeldingen ut slik vi alle håper og vi kan se frem mot en skikkelig knallhelg. Skulle bare vært litt bølger også nå så hadde helga blitt fullkommen(vi surfere blir aldri fornøyd hæ?).
Fredagen:
Allerede i 8-9tiden er det liv i leiren, flere og flere ankommer campinga, stands
blir satt opp og fylles med innhold som gir assosiasjoner til Californias strandboder og Woodstock stemning anno 1969. Etterhvert som området tar skikkelig form kommer en kompis av Per Freisberg og kommenterer med en noe fortumla stemme «Dette blir jo skikkelig festival her jo!» Visst faen blir det festival. Det som starta som en drøm er endelig blitt virkelighet. Det er sjeldent drømmer realiseres med braksuksess, her tror jeg faktisk virkeligheten til og med overgikk forventningene til selv den mest forventningsfulle. Mindre ambisiøse mennesker ville kanskje nøyd seg med å samle noen venner ved vannkanten, ta med noen pils, et par kompiser som kan spille noen instrumenter, og kalle det en festival. Heldigvis for oss andre var ikke det nok for Per og Per, dette skulle gjøres skikkelig! Badevakter, Røde Kors, sponsorer inkludert og ikke minst publikum/deltagere.
Det var dårlig med bølger denne dagen, men sola skinner godt og utsyret SUP.no har dratt med seg fra Oslo er flittig brukt i vannet. Små barn løper opp og ned stranden og forsøker å fylle de små kitene med luft, noe som viser seg vanskelig i nesten vindstille forhold. En rusletur gjennom campingområdet avdekker stadig mer gode vibber og smilende, øldrikkende ansikter. Festivalen er et faktum.
Nina Joyoux(spotify link) åpnet festivalen med humor og godt humør da det ikka var alle som hadde fått med seg at artistene skulle sette igang. Det ble en liten intimkonsert med de få av oss som satt i gresset og lyttet til herlig gitarspill og den vakre stemmen til Nina.
Senere på kvelden skulle noe hardere sjangre til pers, og det var mosh pits, heavy dulting, stagediving og headbanging for de som liker sånt(og JA DET GJØR VI!). På scenen sto blant andre Deathbarrel, Olav Larsen and the Alabama Rodeo Stars, Hold Fast og White Vertigo. Sjekk de ut! Alle bandene fortjener til de grader et par klikk på spotify!
Artikkelen fortsetter under bildet
Lørdagen: Mens fyllesjuka reiv i som verst under morgentimenes rolige dans, kom min Hollandske nabo syklende forbi mens han stamrer på gebrokken engelsk at «There are waves today man!». Selvsagt, mens man ligger å vrir seg i sin egen gallesmak må det være bølger. Heldigvis var ikke fyllesyken så langvarig og etter et par timers søvn i gresset under en deilig sensommers sol var det også klart for en økt i vannet. Arrangørene kunne ikke ha bestilt bedre forhold.
Selv om det var langt mellom settene fikk de som gadd å padle litt noen fine rides litt sør for parkeringsplassen på Bore. Noen få timer på vannbølger, og to dødsgode burgere komponert av kjøkkensjef Stig Julsen, var det igjen på tide med bølger type lyd. Og denne kvelden var det Hip Hop og Reggae som sto for tur. Lervig Aktiebryggeri sørget med smaksrikt øl for høy flaskeføring.
Herr Freisberg kunne senere informere meg om at det på en gjennomsnittlig festival regnes noe sånt som 2.5 pils pr deltager(ølsalg under selve konsertene) og at det på Lydbølger gikk ca 7 pils pr deltager!
Denne kvelden sto blant andre Jaa9&OnklP, Kriminell Kunst, Zawadi og Nico D bak mikken og rocka teltet. Skænkeføttene bevegde seg løst over gressplenen til deilige jamaicanske rytmer og hiphop-beats, og det var tydelig at både deltagere og artister koste seg maks.
[nggallery id=58]
Søndagen:
Litt mer rufsevær idag sørget for at de som tok den helt ut igår kunne holde senga med god samvittighet. Personlig var det på tide å få seg en liten tur i vannet før strandrydding og den 8 timer lange kjøreturen hjem til Oslo. Det eneste det var plenty av i vannet var brennmaneter og dessverre under gjennomsnittet gode bølger. Våtdrakt skulle vise seg å være et godt valg av klesplagg for strandrydding i sånt ruskevær. Surfrider Foundation Norway med Nina Joyoux i spissen fikk samlet inn flere søplesekker med plastrester på avveie og god karma spredte seg blant strandentusiastene.
Det er få festivaler som kan hevde å avslutte renere enn de startet, noe vi kan være stolt av som subkultur. Ikke forlat noe annet enn dine fotavtrykk på stranden sies det, ta helst med deg mer enn du kom med sier Nina. «Det er ikke det samme å kose seg på festival som å arrangere en», sier en av Per’ene. For alle oss andre kan vi bare håpe på at resultatet var verdt innsatsen, for dette frister til gjentakelse!
Ett estimat for antall besøkende på stranda sier 4-5000, allikevel var det ingen slosskamper, hetsing eller annet tull. Det er muligens den minst actionfylte arbeidsdagen Røde Kors ansatte har hatt på festival. Vi gleder oss allerede til neste år, og håper på å se enda flere surfeglade mennesker der ute 🙂
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
