VEIEN TIL BØLGENE
VEIEN TIL BØLGENE
Kjetil har bilen(e), stilen og lever surfelivet. Ja, selv en skate- og surfesjappe i hagen, har han. Det er bare ett problem – han kan ikke surfe. Det skal vi gjøre noe med. Dette er veien til bølgene – og den tar oss til Hoddevik.
Annosørinnhold for Volkswagen – sjekk ut ID. Buzz her
At han skal lære å surfe her i Norge, et av de kaldeste på kloden å drive med sånt, gjør ikke saken enklere. Legg til at han bor på sommerøya og flatvannsparadiset Husøy, så har du oppskriften på lang vei å gå. Herfra er det nemlig langt til nærmeste bølge. Enda lengre til et sted å lære.
I tillegg til bil- og surfeinteressen, driver Kjetil selskapet Norwaii Longboards. Her er det asfaltsurfing som gjelder. Det meste startet likevel med noe så uvanlig som en bil.
«Ja, det er jo på grunn av Volkswagen, da,» sier han og utdyper hvordan spesielt de romslige, klassiske doningene har blitt selve surfebilen over alle surfebiler.
«Det er nok fordi bilen var rimelig, driftssikker og romslig. De var jo perfekte for å få plass til bagasje, brett, bygge soveplasser i og legge på hjul etter de perfekte bølgene. Det er dagens utgave også,» sier Kjetil. Nå skal han nyeste tilskudd til samlingen til pers.
«Vi kommer til å kjøre mer enn 1200 kilometer totalt. Så ja, jeg er spent på både bilturen og surfingen.»
Alle gode ting er tre
Som entusiasten han er nøyer han seg ikke bare med den nye ID.Buzz. Kjetil har også en VW 1960 T2 som han har pusset opp fra skraphaug til skinnende perle. Han har også en identisk miniversjon av denne. Selvfølgelig i form av en hjemmebygget elektrisk gokart. Alle bilene er likt designet, for her er det en helhetlig stil som teller.
«Jeg har faktisk hatt den inni den store bilen et par ganger,» sier Kjetil og ler. Nå er det andre ting som skal fylle bilen, nemlig surfeutstyr og alt som trengs for nye opplevelser på norske høstveier og iskalde farvann.
Surferen som ikke kan surfe
Å dyrke surfestilen uten å kunne surfe er jo riv ruskende gærent. Derfor har vi i SurfNorge, i samarbeid med Volkswagen, tenkt at dette må vi få gjort noe med. Så da gjorde vi nettopp det, og tok med oss Kjetil til et av landets mest ikoniske surfesteder. Ja, du gjettet riktig: Hoddevik.
Ingen palmetrær
Nesten uansett hvor man kommer fra i landet, så ligger Hoddevik avsidesliggende til. Likevel har bygda i havgapet flere surfeskoler, tiltrekker seg tusenvis av besøkende årlig og har blitt et symbol på norsk surfing. Her det mer enn bare bølgene som lokker, naturopplevelsen er helt spesiell.
Ikke minst er den legendariske nedstigningen en minneverdig opplevelse i seg selv. Her bukter veien seg nedover fjellsidene og ender så nærme surfestranda det er mulig å komme.
Har du ikke vært her, så er det så enkelt forklart som dette: Parker bilen, spenn løs setebeltet, hopp i våtdrakta og surf. Så lenge været tillater det, da.
Mange forbinder surfing med palmetrær og bermudashorts, men som alle norske surfere vet er ikke dette tilfellet her til vanns. Derfor får Kjetil et rått møte med norsk natur, og et ekte innblikk i hva norsk surfing egentlig er. Stikkord: Uforutsigbart, stormfullt, vrient.
Veien til bølgene
Før vi surfer skal det kjøres. Ikke rent lite heller. Hele veien til Gol har vi perfekte kjøreforhold, helt til Kong Vinter melder sin ankomst.
Sol blir til regn. Regn blir til sludd. Sludd blir til snø. Et ekkelt nullføre byr på krevende kjøreforhold, lite sikt og brøytebiler både foran og bak. «Det er verre enn meldt, men går bedre enn jeg trodde,» sier Kjetil som ser overraskende komfortabel og rolig ut midt i uroen.
Selv når en reinflokk bestemmer seg for å blokkere veien. Å sitte høyt kan ha sin fordeler, spesielt under omstendigheter som dette. At bilen er utstyrt med så gode kjøresystemer bidrar også til effektiv, trygg kjøring. Slik at sjåføren kan konsentrere seg om det en sjåfør skal konsentrere seg om – veien.
Det er verre enn meldt, men går bedre enn jeg trodde.
Fra ladeangst til eufori
Å feste 4 surfebrett på et biltak er neppe det mest aerodynamiske grepet man kan gjøre på en bil. Tung bagasje, madrass, mat, soveposer, campingutstyr og 3 våtdrakter gjør heller ikke saken bedre. Likevel skal det godt gjøres å dra på surfetur uten. Legg til de tidligere nevnte kjøreforholdene, og det er lett å tenke at ting fort kan gå skeis, men det gjør de altså ikke.
Av og til merker man ikke at tiden går, men det gjør den. Mil etter mil forsvinner i sladrespeilet. Timene slukes, og snart kjører vi ut av dagslyset og inn i skumring og vintermørke. Det betyr ikke bare at vi beveger oss fremover, men at vi snart er fremme.
Første surf
Etter ankomst venter surfing, og det er ingen annen måte å forklare bølgene på enn dette: furtne. Å surfe i Norge kan være krevende, men dette er en ugjestmild start. En haglstorm pisker over stranda, regnet er av og på, vinden konstant og plagsom. Bølgene store. For å gjøre forvirringen total titter solen av og til frem bare for å erte.
I vannet har Kjetil fått med seg Arno fra Stadsurfing. At de er alene sier det meste, for selv om Hoddevik ikke er verdens navle er det stort sett andre i vannet her. Ikke i dag. Etter gode råd, tørrtrening og den obligatoriske innføringen i peking venter surfingen. Det er ikke lett, men han skal ha for innsatsen, og han får sine første bølger.
«Shit, det var gøy. Vanskelig og slitsomt, men gøy. Og uti der tenkte jeg ikke på været i det hele tatt,» sier Kjetil om opplevelsen. Han har karret seg ut av våtdrakten (ja, det er en kunst bare det) og er tilbake i kupeen igjen.
Dårlige bølger. Veldig bra tur.
Etter noen dager i Hoddevik går turen mot slutten. Vi har surfet, måpt av naturen, møtt andre i samme ærend, om enn i eldre biler, og gitt Kjetil en ekte ilddåp i iskalde opplevelser. Kjetil har svelget sin siste munnfull med saltvann for denne gang, men det er tydelig at han har fått smaken på mer.
«Ja, det har jo gått bra, forholdene tatt i betraktning. Jeg har skikkelig lyst til å få til surfingen, men skjønner hvor mye det krever,» sier han og kaster det blikket mot bølgene som bare surfere har.
«Også har jeg uansett fått lyst til å bruke bilen mer. I løpet av turen har jeg innsett at jeg har sett for lite av Norge, og så har jeg faktisk den perfekte bilen å gjøre det med. Jeg har kanskje vært litt redd for å bruke den til det. Det trenger jeg ikke å være,» filosoferer Kjetil.
Og kanskje moralen i historien er så enkel som det – hvis det er noe du har lyst til å prøve, så prøv.
Sell-out-alarm!
Ja, dette er annonsert og sponset innhold. Hurra for det, mener nå vi. Sammen med Volkswagen har vi laget Veien til bølgene.
Foto: Kjetil Simonsen | Film: Mikael Bakkeli/Raw Media | Klipp: Mikael Bakkeli, Kjetil Simonsen og Morten Solem | Lydmiks: Morten Solem | Tekst og konsept: Henrik Bydal | Grading film: Ted Skogmann | Voice: Jacob Schøyen
Og ja – vil du bidra til at det blir mer? Klikk her og få opp trafikken på Volkswagen sine hjemmesider. Eller enda bedre – kjøp deg en bil eller to! Vil du bare surfe videre i livet? Da er forsiden vår et godt sted å starte.
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
