Brødrene Wegge er surfegutta som drar den litt lenger. Først bodde de i en hytte bygget av drivved et eller annet sted nord for sola, nå har de tilbragt flere måneder på Bjørnøya. Resultatet er norges første surfedokumentar som vises på kino, vi har tatt en lite prat med gutta om surfing, eventyr og livet generelt.

Dere hadde førpremiere i Longyearbyen i helgen. Hvordan gikk det?
Utrolig bra! Føltes jo litt som å være på hjemmebane, og vi fikk veldig bra respons.

Snart festpremiere i Oslo. Hvordan tror dere responsen blir?
Det er jo kjempeskummelt å lage en kinofilm. Det er jo så stort. Jeg er jo veldig fornøyd med filmen, men tenker at det sikkert kommer mye an på markedsføring og de tingene også. Hittil har jo responsen vært enormt bra, da. Vi har vist filmen på et par festivaler, og publikum kommer ut med lys i øynene, de ler og de gråter. Det er jo slik det skal være!

Når dere ikke bor i telt et eller annet forblåst sted, hvor bor dere da? Altså, hvor bor dere til daglig og hva driver dere med?
Vi bor alle sammen i Lofoten nå, og det er denne filmen og alt rundt som opptar mesteparten av tiden vår. Ellers jobber jeg som fotograf for film og tv. Markus jobber en del med å ta med barn og unge ut i naturen, og Håkon liker å klatre.

Hvor kommer eventyrlysten og ekspedisjonstrangen fra?
Den kommer vel fra naturen. Det er jo så mange fine lekeplasser i verden! Gleden over å finne nye bølger er vel noe de fleste surfere kjenner seg igjen, og spesielt i Norge hvor vi har så mye kyst, men fortsatt er det veldig få kjente surfespots.

I jakten etter nye surfespots har dere dratt det ekstremt langt, hva blir neste utflukt?
Nå vil vi egentlig være mer hjemme i Lofoten. Har ikke tenkt på noen ny tur ennå. Vi skal lage en tv-serie for NRK med kortere turer i Lofoten og Vesterålen, og der er det noen nye bølger vi skal se på…

Nordfor sola går fortsatt sin seiersgang, Bjørnøya ser ut til å vekke enorm interesse. Hva tror dere er grunnen til dette?
Jeg tror det er fordi vi setter historien litt fremfor actionscenene. De skal jo også være der, men man blir jo kjent med oss underveis, og da er det enda morsommere å bli med på surfingen, snøbrettkjøringen og all moroa vi finner på.

Tre brødre tett på hverandre i et lite telt – de fleste brødrepar orker jo knapt nok å feire julaften sammen. Hvordan holder dere ut?
Vi liker jo veldig mange av de samme tingene, utenpå kan kanskje «weggebros» virke som en person, litt som Ole, Dole og Doffen, men på turen ble vi bedre kjent med de ulike sidene ved oss, og det var jo et par ting som måtte prates om. Men vi krangler ikke, det er mer diskusjoner og prating rundt temaene, og det kommer noe godt ut av dem.

Det kan virke som dere har en litt annen agenda enn surfeturer flest. Det handler kanskje ikke bare om å oppleve noe fett, men å bidra litt på en eller annen måte?
Vi får jo veldig store naturopplevelser, og det gjør at vi bryr oss mere om naturen. Vi vil gjerne gi noe tilbake, og vi ryddet søppel rundt alle campene vi hadde. Jeg tipper vi samlet minst 3 tonn med maritimt søppel på Bjørnøya også. Vi lever også med et ganske lavt forbruk, spiser utgått mat og kjører bilene våre på brukt frityrolje. Det er naturlig for oss å ta mest mulig vare på miljøet i det vi gjør.

Hvordan var surfen på Bjørnøya?
Vi hadde jo ikke peiling på om det var surf der i det hele tatt, og de tre først ukene gikk uten at vi så en eneste bølge. Men så fant vi noen spots etter hvert, og det var fantastisk! Sikkert ikke verdensklassebølger, men følelsen av å surfe en plass ingen har surfet før oss var stor. Naturen rundt oss ga en eventyrlig følelse. Og bølgene var ganske bra!

Hvordan var det å padle uti et sted man virkelig ikke kjente fra før av? Og å surfe spots som ingen andre har surfet, eller snakket om
Man ser seg mye mer rundt. Det kunne være skummelt å hoppe ut fra noen steiner og klipper når man ikke helt vet hva som er under. Vi var årvåken på en helt annen måte. Men alt i alt er det jo en fantastisk følelse. Bølgene blir enda bedre!

Ingen guidebok eller spotguide kunne forberede dere på surfen, hvordan var spot checken?
Gå langs kilometer på kilometer med kystlinje, og nøye inspeksjon av kart. Der det sto at båter kunne komme i land, kunne være et tegn på at det gikk an å surfe der også. At det var en strand eller lignende.

Noen opplevelser i vannet dere gjerne skulle vært foruten?
Nei. Man angrer aldri på å hoppe i vannet 🙂

Surfer dere bare kaldtvann? Hender det ikke at dere drømmer om boardshorts og tropiske strøk?
Drar en sjelden gang til varmt vann også, men det blir mest kaldt vann. Mindre folk og fine naturopplevelser her i nord. Men vi elsker opplevelsen av å kjenne voksen og brettet mot bare føtter, vi også!

Blir det noe surf her hjemme?
Absolutt. Håkon er helt vill for tiden – helt frelst. Selv om det er mye reising nå denne høsten.

Hva var det verste og beste ved å være på Bjørnøya?
Verste: Hadde ikke mye fokus på dette, men for Inge å være borte fra gravid kjæreste. Markus og Håkon savnet og sine kjæreste, men var godt foreredt på dette, og 2 mnd er ikke uendelig lang tid:)

Best: Helheten – også nå i ettertid. Den helt spesielle settingen – lenge avgårde, uberørt natur; det skaper et utgangspunkt for total lykke (som skjer i øyeblikkene) – den første surfen, de deilige snowboardsvinger, når vi forsvinner inn i den magiske tilstanden gående på ski, med pulk og salig musikk på øret.