Skrevet av Katrine Røed.
Svett og lost
4 uker etter at Momondo avgjorde neste reisemål stod jeg svett og litt lost med en boardbag på flyplassen i San Salvador en sen kveld. Herifra er taxituren kort til kysten, hvor jeg var blitt lovet gode muligheter for tomme lineups og solide swell i halvannen måned. Abstinensene var sterke og jeg kjente en liten kribling i magen, men ikke bare fordi jeg følte go´surfen kun 30 min unna. Det eneste jeg visste om landet foruten om at det skulle være bra surf var at det er et farlig gjengstyrt land der få snakker engelsk, og at man burde komme seg ut av hovedstaden raskt med forhåndsavtalt transport. Dette var tatt til etterretning, men planleggingsevnen hadde ikke strukket seg så langt som til å få et telefonnummer til sjåføren, (den samme mannen som også hadde lovet å hjelpe meg med et passende overnattingssted), så da han ikke dukket opp ble håndflatene litt klamme. Halvannen time etter landing satt jeg derfor i bilen til en eldre herremann som ristet oppgitt på hodet, pekte på klokka og sa ”muy tarde” da jeg fikk frem på dårlig spansk at jeg ikke hadde noe hotell. Etter mye om og men ordnet derimot ting seg, og jeg fikk lagt meg på en dorm seng mens jeg hørte havet brumme i mørket utenfor.
Dagen etter var all dumskap tilgitt da jeg så en glassaktig hodehøy høyre rulle inn, og kun tre personer i vannet. Vinden som ofte kommer på dagen var ikke kommet, og morgensurfen som jeg hadde følt meg tvunget til å sove over hadde etterlatt seg en liten gruppe med slitne surfere i hengekøyene, og en tilnærmet tom lineup. Gliset satt som pålimt selv om padleformen var elendig, og da jeg til slutt satt der ute helt alene sang jeg en høylytt takk til de som hadde anbefalt El Salvador sine bølger, og Lufthansa som hadde sendt meg hit for den nette sum av 4900 NOK t/r.
Turen og en hesterumpe
Turen langs El Salvadors kyst tar snaue 6 timer med bil, men selv om landet er lite er valgfriheten for surfere stor. Alt fra tubende pointbreaks til softe longboardbølger og raske beachbreaks kler hele kysten fra øst til vest, og man kan velge mellom å henge rundt populære og feststemte surfesamfunn (som El Tunco), eller gjemme seg bort på spoter som få andre har funnet veien til. Vil man nå rundt til forskjellige breaks kan det lønne seg å leie bil (ca 40$ i døgnet), men pass på de farlige og dårlig belyste veiene fulle av trailere, utdaterte biler og dyr. Vi fikk selv møte en hesterumpe bare 30 min etter at vi leide første bil, men kom heldigvis unna uten større skader eller problemer med verken hesteeier eller bileier (noe vi hørte skumle historier om senere)
Et mindre lukrativt alternativ til egen bil eller leie av privatsjåfør er ”kyllingbussen”. Den koster 25 cent og går langs hele kysten fra morgengry til solnedgang. Bussen lever derimot opp til navnet sitt, og for å reise med en stappfull, klam buss som gjerne stopper hver 100 meter skal du være en tålmodig surfesjel. Det er også veldig lett å haike i El Salvador, selv om man her bør ta sine forhåndsregler.
Et kjent ansikt og mye spots
Etter en uke på egenhånd møtte jeg Stavangerjenta Ingrid Urrang, som allerede hadde vært i landet en god stund. Selv om det er enkelt å reise alene i El Salvador var det veldig hyggelig å møte et kjent ansikt. Siden man gjerne reiser mye rundt mellom spotene er det fint å ha noen å reise med, og det føltes betryggende å være flere i vannet som fulgte litt med på hverandre. De fleste gode spotene i El Salvador har mye rullestein og klipper rundt, så får man problemer i surfen kan det fort bli stygt. Ved flere av spotene må man også ta høyde for at tidevannet skaper store forandringer for entrance/exit, og der man gikk ut på stranden kan det senere slå en hard shorebreak rett på stein.
For de som foretrekker sand vil en tur ned til Las Flores absolutt være verdt turen. Stedet frister med en pointbreak som gir en lang høyrebølge, men denne kommer inn på stranden, og nybegynnere kan prøve seg på innsiden. Stedet trekker derimot til seg mange surfere, og det kan fort bli kamp om bølgene. El Salvador generelt og Las Flores/Punta Mango spesielt, har blant annet blitt et mekka for Brasilianske surfeturister, som ikke akkurat er kjent for sin gode surfeetikette. Vi hadde derimot flaks, da de fleste hadde reist for fotballfest på hjemmebane.
Hvis tomme lineups frister mer enn de kjente superbølgene kan man finne gode bølger helt for seg selv i El Salvador. Landet har milevis med beachbreaks som aldri blir surfet (den samme type break som trekker til seg tusentalls turister i blant annet Costa Rica). Man kan også lete frem mindre folksomme points hvis man drar litt bort fra El Tunco (surfehovedstaden).
Sesong
Det er bølger i El Salvador hele året. Dry season (nov-mars) byr på små swell med noen flate dager før det bygger seg opp i slutten av april. Fra mai til oktober kommer det regelmessig inn solide ground swell, der man kan regne med hode- til dobbel hode høyde. Tidvis kan bølgene bli rammet av en del vind midt på dagen, og på kvelden/natten kommer det ofte tropiske regnskyll med lyn og torden.
Ting å gjøre utenom surf
El Salvador og nabolandene byr på mye spennende natur, kultur og historie som man kan oppdage når vinden kommer eller surfemusklene blir for såre. Blant det som kan anbefales er en tur til byen Antigua i Guatemala, som er kjent for sine godt bevarte bygninger i spansk barokkstil. Her kan man bestige en av de mange omkransende vulkanene, eller nyte moderne byliv. For kortere, lokale turer i El Salvador kan det anbefales en tur i tropisk skog på hesteryggen, badeutflukter til fossefall eller en tur opp til fjellene for kaffesmaking. Sett deg også ned på en fortauscafé for å trene på spanskkunnskapene, eller hør på røverhistorier fra en gammel ringrev, men tråkk varsomt på steder der gjengkriminaliteten florerer.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
