VM I SURF
VM I SURF
VM I SURF
VM I SURF
VM er over. Japan er forlatt, men historiene sitter. Norge endte ikke opp med pallplassering, men med minner for livet.
Dette er utøvernes gjenfortelling av norges deltakelse i surfe VM i Japan 2019
Hvor stoka var du da du fikk vite at du skulle delta i VM?
Jeg ble latterlig stoka sier Magnus Stokke. Jeg stod på perrongen og ventet på trikken i Surfers Paradise, Australia, med en kompiss. I 19 tiden fikk jeg en melding fra Tommy Langseth om at jeg kunne få være med til EM og VM. Jeg skrek det jeg klarte av glede og brydde meg fint lite om alle som stod rundt meg, felte nok også en liten tåre, deretter ble det feiret med noen bobler.
Jeg ble latterlig stoka
Jeg var en av de heldige som ble trekt ut til å være med i år og hadde garantert plass i både EM og VM forteller Kristine Tofte. «Da jeg fikk den beskjeden ble jeg utrolig glad». Det er første gangen hun er på et landslag, og første både EM og VM. Kristine er utrolig takknemlig for muligheten til å representere Norge og spesielt i VM i år med tanke på kvalifisering til OL.
Mange av utøverne jeg har sett opp til siden jeg begynte å surfe skal surfe VM sier Ingrid Jonassen, og det er stort å bli spurt om å få være med. Da hun begynte å surfe så hun aldri for seg at hun kunne være i samme heat som en av de eller se navnet sitt på samme heatsheet.
Da eg fikk vite at eg kvalifiserte meg til Landslaget, så visste jeg jo at EM og VM sto for tur. Og det var også en av mine store motivasjoner for å gønne på med både surfing og alternativ trening sier team manager Frode Goa.
Kom med fordi kompissen ble skada
Magnus forteller at han i utgangspunktet ikke kom med på landslaget etter uttaket tidligere i år. Delvis på grunn av null konkurransetid og erfaring i Norge. Dette motiverte mot å trene mye og fokusert, slik at han kunne gruse de andre ved neste uttak i 2020.
«Siden jeg startet med å surfe i 2011 satte jeg meg som mål å være en del av Norges beste og være en del av landslaget». Da meldingen kom om at Magnus fikk være med i EM og VM med det norske flagget på brystet, ble han ubeskrivelig glad.
Det var dessverre en skade som måtte til for at Magnus stod øverst på lista. Kompissen Sturla Fagerhaug ødela beinet. «Det er klart jeg synes synd på Sturla som er en kompis av meg, at han hverken får surfet på en god stund eller vært med på EM og VM, men allikevel så hører skader med og jeg ble selvfølgelig overlykkelig over å få vært med i konkurransene»
En opplevelse for livet
«Det er først når man deltar i åpningsseremonien at man skjønner hvor stort det er å kunne være en del av VM i surfing» sier Magnus.
240 deltakere, 55 nasjoner og flere tusen tilskuere. Stolthet er noe man kjenner på. Faktisk såpass mye at Magnus endte med å reise hele veien hjem til Norge i landslagsdrakta.
Det var en kjempekjekk opplevelse å få være med i en såpass stor internasjonal konkurranse, og med så mange dyktige surfere sier Kristine. Utrolig lærerikt å få studere de beste surferne i verden gjøre seg klare til heats og se dem surfe i virkeligheten. Virkelig en once in a lifetime mulighet!
For Magnus gikk ikke konkurransen så bra. Jeg var forberedt på å ryke ut i runde 1, men hadde håpet på å komme videre til repercharge 2. Jeg klarte derimot ikke å prestere i rep 1 og røk da ut.
Deltakerne var omringet av de beste i verden hver dag. De fikk snakka med blant annet Kelly Slater, Gabriel Medina,. Kolohe Andino, Italo Ferreira, Julian Wilson, Owen Wright med fler.
Ingrid var den første til å surfe på laget, og i det første heatet av hele konkurransen. Ingrid forteller at etter de nesten fikk solstikk under den 3 timer lange åpningsseremonien i steikende sol, var det utrolig nervepirrende å skulle surfe med de beste utøverne i verden. Foran et stort publikum vel vitende om at alt ble live strømmet på WSL, youtube og japanske sportskanaler.
Jeg trodde hjertet mitt skulle hoppe ut av brystet, munnen var knusktørr og jeg hadde problemer med å få med meg hva som ble sagt. Ingrid var redd for å ikke skulle få tatt noen bølger eller drite seg loddrett ut på direktesendt TV. Heldigvis roet nervene seg så snart hun padlet ut i line-upen. I heat med Paige Alms, en av de beste bigwave damesurferene i verden, Leilani McGonagle fra Costa Rica og Marianne Jensen fra Danmark.
De ydmyke proffene
Under konkurransen så skjønner man fort hvor nivået ligger. De beste er ekstremt flinke til å utnytte bølgene, selv når de er på sitt dårligste forteller Magnus. Proffene utnytter bølgene maksimalt. Når de først har fått en bølge gir de den sjeldent opp, de mater på med manøvre selv om den bare er 10cm.
Landslaget var litt uheldige med sin coach Shannon Ainslie som ikke fikk muligheten til å komme ned til Japan. Kjæresten til Guro, Tim, steppet inn. Ordet var at han var helt rå, lærte bort mye spesielt med tanke på strategi i konkurranse.
«Absolutt alle prosa er ydmyke og vennlige» forteller Frode. Ingen var høye på seg selv eller sære. Kun smil og «hello». Det var positiv overraskelse. Det er kanskje en vanlig forventning å tro at de skal være avvisende og høye på strå.
Frode forteller videre; Italo stilte ikke opp i mitt heat, og i selve heatet tenkte jeg at «hm… jeg slo nå hvertfall Italo». Men med kun 8min igjen av heatet, kommer Italo spurtende med dongerishorts og lånt brett. Det skulle bare to kjappe knøttsmå bølger til på innsiden. Fete hacks og FS air reverse og han vant han heatet. Når han padlet ut mot lineupen gikk det opp for meg hvor surrealistisk situasjonen var. Her surfet jeg mot en av verdens beste profesjonelle surfere som jeg ser gjennom TV skjermen hvert år under WSL touren. Det var jo helt sinnsykt rått.
Utenfor arenaen
Selv om bølgene var så og si ikke tilstedet for oss gutta under konkurransen så hadde vi noen helt fantastiske dager med frisurf. Vi dro sørover nesten hver eneste dag for å finne større og bedre bølger.
no kooks allowed
Isasurf arrangerte en Aloha fest, og Magnus og Ingrid fant ut at de skulle bli igjen litt til etter de andre dro hjem i 21 tiden. Vi ble med russerne og noen andre surfere på karaoke. Det var veldig gøy i seg selv, men når Tatiana, Silvana, Felipe og Gabriel dukket opp tok det helt av. Vi var vel 10-15 personer i ett lite rom hvor vi delte sykt god stemning, øl og sang. Etter ett par øl for mye for hu ene russeren, så fikset hun å si til Gabriel, «no kooks allowed» og stengte døren foran ansiktet hans slik at han ikke kom inn igjen. Han ble helt satt ut og dro.
Japanerne trodde vi også var berømte siden vi var med i konkurransen, og spurte flere ganger om autografer og bilder. Det var ganske surrealistisk og morsomt.
Å dra på sushi train i Japan var en enormt spesiell opplevelse. Rå fisk i alle former og varianter kom seilende forbi på rullebånd, alle instruksjoner var på japansk og det var som å være midt inni et dataspill omringet av forskjellige futuristiske lyder fra alle kanter. Du kunne bestille ekstra mat fra en ipad og en datastemme fortalte deg når bestillingen snart var klar. Da gjaldt det å være skjerpet så den ikke rullet videre rett under nesen på deg og sushien smakte himmelsk.
Fornøyde deltakere
En av mine beste opplevelser blir det sagt. Alle deltakerne er enige om at VM i surf gav mersmak og vil gjøres igjen. Avslutningsvis forteller Frode om at han var freidig nok i innledende heat å spørre brasils team manager om å bytte landslagstrøye med Italo Ferreira. Han smilte å sa «off course». Etter Italo vant konkurransen med en 10`er i finalen og en vill 360 var han usikker på om byttehandelen enda var «on».
Team manageren møtte som avtalt opp etter endt konkurranse på hotellet og swappet trøyer. Det var jo et spektakulært heat tross alt. Treneren nevnte at deres team skulle reise hjem samme dag og samme tid. På flyplassen i innsjekkings skranken prikker noen Frode på skulderen. Det var Italo. Han syntes det var et fett heat og takket for trøye swap. Italo var en utrolig ydmyk og vennlig kar. Og ikke minst verdensmester.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
