Tore Kramer er en ekte ildsjel og en hardcore surfer. 24 år i vannskorpa kan få deg til å tro at hjertet hans pumper saltvann i stedet for blod. Han skaffet oss surfe-EM, fikk kronprinsen med på laget, oppdager episke spots og hjelper de yngste. Men hvem er han, egentlig?
Full speed, no control
Som et barn av 90-tallet i brettbyen Stavanger, var Session en naturlig del av livet. Et miljø som formet Tore og kompisene.
– Miljøet var knallhardt og vi måtte dra på som faen for å få lov til å bli med på alt som var gøy. Mottoet var full speed, no control og vi skata, sto på snowboard og surfa. Det ble mindre og mindre skating. Jeg skada meg så mye at jeg ikke kunne surfe. Ikke var jeg god til å skate heller, mimrer han.
Session gikk fra å være som en slags fritidsklubb til en skikkelig butikk. 16 år gamle Tore fikk jobb på Surfsentrum.
– Jeg slutta på skolen for å makse tiden på brett. Vi åpna klokka 12 hver dag, men var det bra bølger så hang vi opp et skilt som sa at vi kom senere.
Hvor mye jobb det resulterte i, sier han ingenting om. Men vi mistenker at det ble mer padling enn pensjonspoeng på unge Kramer.
Alltid ung
I dag er han leder i Norges Surfforbund og en mann med mange jern i ilden. Eller swell i horisonten, om du vil. Han har bygget opp NSRF fra grunnen, dømt EM og fått EM til Norge. Målet med det han gjør er tydelig.
– Utdanning, bredde- og toppsatsing. Målet er å fremme surfing som idrett og kvalifisere en norsk surfer til OL. Som dommer i flere EM har jeg sett mange konkurranser i forhold som er mye dårligere enn på Bore. Motivasjonen er å få til noe som står igjen etter EM. Noe vi kan bruke de neste 20 åra. Dusjer, klubbhus og å få en politisk stemme.
Blant det som gir mest energi er å jobbe med de yngre. En oppdagelse han gjorde da han faktisk syntes det var kjedelig å surfe bølger under 2 meter. Tore rådførte seg med en surfelegende, svaret han fikk var enkelt.
– Aldri slutt å lek. Aldri slutt å henge med gromsa. Det er de som har stoken vi også hadde en gang. Gjennom dem husker vi gleden!
Familiemann og oppdager
Legg til et familieliv som inkluderer kone og to barn, så høres det ut som om han knapt nok har tid til å være i vannet. Men det har han. Sammen med Freddie Meadows, Nick von Rupp og Ryan Arthur surfet han nylig et monster av en bølge han selv har oppdaget, kalt Rán. Oppkalt etter en gudinne som i følge nordisk mytologi fanger sjømenn i sitt store nett og trekker dem ned. Heldigvis kom gutta helskinnet fra det.
– Det er noen bølger Freddie og jeg har fulgt med på i flere år. I fjor seilte jeg en måned i dette området for å kartlegge området, i år fikk vi prøvd oss for første gang.
Store bølger har alltid hatt noe ved seg og selv som ung surfer var det en dragning mot å surfe de største bølgene han kunne finne. Turene ble mange, tålmodighet var mer enn bare en dyd, det var en nødvendighet.
– Jeg ble veldig tidlig fasinert av store bølger, kjøpte min første 8`2″ gun som 17-åring og reiste etter de rette forholda. På slutten av 90-tallet varte reisene fra 2 uker til måneder. Ofte lå jeg bare og ventet på swell. Nå kan jeg fly etter swell når jeg ser dem på nettet, forteller den rastløse bølgejageren.
Alene, men aldri ensom
Selv har han vært alene på strike missions i Unstad i årevis. Et sted som har betydd mye for Kramer.
– Unstad har vært viktig. Mye lettere der nå som campingen er så bra. Det er til og med 4G! Litt annerledes enn da jeg skreiv brev til mamma for å fortelle at jeg hadde det bra i teltet jeg bodde i ukesvis i.
Vinteren 15/16 var han tre ganger i Unstad. Bølgene var like bra, men selv her har det blitt tettere om plassen.
– Det er vel tre ganger så mye folk der nå. Så sist jeg var der var vi 3 uti på det meste, ler Kramer. Selv om han ofte dro alene, har han aldri vært ensom. Tvert om har det gitt ham venner over hele verden. Madeira er selve mekka.
– Store, farlige bølger gjør ofte at det er lite folk i vannet. Når bølgene passerer triple head forandrer mentaliteten seg. Ingen snaker eller pusher deg ut av posisjon. Det er et helt annet kameratskap mellom surfere som ikke kjenner hverandre, forklarer han.
VIKTIG FRA DA TIL NÅ
I Stavanger har antallet surfere økt. Noe Kramer har full forståelse for, surfing er jo kjernen av et lykkelig liv. Men med flere i vannet, forandrer også mentaliteten seg. Det skjer noe.
– Roar Berge sa en gang at da han begynte å surfe var hans største ønske å ha et surfe-miljø på Jæren. Nå har vi det og da er det viktig at vi får et miljø som også snakker sammen.
Apropos folkemengder og det å snakke sammen, kanskje det er nettopp av denne grunn at Tore Kramer har en forkjærlighet for Madeira, store bølger og forhold som vil skremt de fleste av oss. Det blir litt roligere da. Enklere.
Han har surfet hele livet, og det har helt klart formet ham. Men hva har vært det viktigste? Hva er kjernen til Tore Kramer?
– Det viktigste har vært spenning og opplevelser. Å leve og å være ekte. Med det mener jeg å ta vare på de yngre som mine kamerater gjør med meg. Gjør noen en feil, gi beskjed. Gjør noen noe bra, si det til dem. Faller noen utenfor, gi dem hånda og hjelp dem opp. Livet er for kort til å være bitter og sur. Som den hardeste mannen jeg har truffet sa, et smil koster ingenting, sier Tore Kramer. Og smiler.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
