Den nye generasjonen på Jæren
En yngre gjeng surfere er i ferd med å sette tydeligere preg på surfemiljøet. Christian, Ylva og Pia er blant flere Young guns på Jæren. For dem handler utviklingen like mye om fellesskap, læring og kontinuitet som om gode bølger.
Foto: Runa Andersen | Insta: @runaandersen
Tekst: Surf-norge.no | Insta: @surfnorge
Jæren har lenge vært et av de viktigste surfestedene i Norge. Nå er en ny generasjon i ferd med å ta mer plass i vannet.
Christian Thaulow Steen, Ylva Fjestad og Pia Høie Holgersen er tre av dem. De har ulike bakgrunner og ulike innganger til surfingen, men beskriver mye av det samme: Et miljø der folk lærer av hverandre, pusher hverandre og møter opp – også når forholdene ikke er perfekte.
Fra Kreta til kaldtvann
Christian prøvde å surfe for første gang på Kreta, og ble hekta ved første padletak. Da han senere oppdaget at det gikk an å surfe i Stavanger-området, begynte han å ta turen over til Jæren.
– Jeg var så heldig å bli kjent med en lokal pokal som heter Andreas Bore og ble tatt med i surfegjengen der med åpne armer, shoutout, sier Christian.
Samtidig kom han tettere på surfemiljøet hjemme på Østlandet. Da surfshop.no flyttet fra Røa til ti minutter fra der Christian bodde, så han en stillingsannonse og tenkte at den jobben måtte han få. Espen, Seamus og Lars Erik tok ham inn i varmen, og ikke lenge etter var Saltstein ikke bare et navn på et kart, men en del av livet.
Deretter ventet militæret, men den planen gikk i skeis.
– Etter at begge beina knakk samtidig i 2018, ble kursen endret, forteller han.
Christian begynte på surfelinja på Jæren Folkehøgskole og gjorde, med egne ord, lite annet enn å surfe, skate og klimpre på ukulele når han følte for det.
Slik ble Stavanger mer enn et stopp – det ble hjemme.
Pusherne
Christian mener han “begynner å dra på åra” – han er 23 – men liker at det har vokst fram en liten gjeng med yngre surfere som henger sammen. Det fellesskapet er fortsatt noe av det viktigste for ham.
– Digger at vi er blitt en liten gjeng noe yngre surfere som henger og surfer sammen. Alltid good vibes når vi er sammen i vannet, sier han.
Han nevner Silas, Otto, Anker, Søren, Scott, Bjørnar, Love, Ismar og Andreas som noen av dem som bidrar til godstemning på alle sessions.
– Jeg har hatt noen sessions spesielt på Sele der det er helt vilt hvor mye man fyrer hverandre opp og heier!
Ærlige tips, blå lepper og longboarddrømmer
Ylva Fjestad jobber fulltid som aktivitetsleder på Boretunet. Hun vokste opp i hundekjørerfamilie, men “konverterte til surfing”. Nå elsker hun å laminere ting, bruker mye tid på longboard og har nylig bestått tilhengerlappen på andre forsøk.
Enda viktigere enn å kunne kjøre med henger, er folkene rundt henne. Hun trekker særlig fram Lisa Berglind.
– Lisa klager aldri. Hun er alltid gira. Hun surfer til leppene og fingrene er blå og går i Birkenstocks uansett årstid. Stilen hennes er elegant og særegen, sier Ylva.
For Ylva handler miljøet også om tipsene som deles, og måten de både gis og tas imot på. Hun trekker fram Love Berggren som en som pusher henne, fordi han faktisk forklarer og fordi tilbakemeldingene er ærlige og direkte.
Hun lærte blant annet å cross-steppe tilbake på brettet etter terping på land sammen med Love.
Med flere kvinner i vannet og et voksende, støttende miljø langs Jærens dramatiske kystlinje, ser hun også for seg en fremtid for norsk surfing:
– På sikt ønsker jeg en egen damedivisjon i longboard i NM, og muligheten til å kunne bidra selv, sier Ylva.
Tilbake fra Cornwall
Pia Høie Holgersen har en litt annen vei inn i surfemiljøet. Etter tre år i Cornwall, hvor hun tok en bachelor i grafisk design, flyttet hun i fjor sommer hjem til Jæren. Nå lever hun frilanslivet, en tilværelse som gir henne maksimalt med tid i vannet.
Men det var faktisk på Jæren det hele startet.
Under pandemien syklet Pia og en venninne fra Sandnes til Hellestø, og leide surfebrett på Esso-stasjonen på Voll. Resten handlet om ren egenlæring: å prøve, feile, lære å lese havet, og bare fortsette å møte opp.
Å vende tilbake til Jæren etter årene i Cornwall har gjort henne mer bevisst på hva slags surfested dette faktisk er. For Pia handler surfing ikke bare om å stå på et brett, men om å forstå havet, været og forholdene som skifter fra dag til dag.
Hun sier det enkelt:
– Hver gang du tror du har skjønt hvordan havet funker, blir du motbevist.
Det sier også mye om Jæren. Du kan kjenne spottene ut og inn, følge med på forecasten og ha hundrevis av økter bak deg – men du blir aldri ferdig utlært.
Det var likevel først noen år senere, da Pia begynte å jobbe på Boretunet, at hun virkelig oppdaget det aktive, unge surfemiljøet i området. I dag opplever hun at styrken ligger i nettopp mangfoldet. Det er en miks av lokale og tilflyttere, folk fra ulike land, unge og eldre – og en voksende kvinneandel som gjør miljøet både bredere og sterkere.
Young guns på Jæren
Christian peker på at nivået allerede er høyt blant flere av de yngste surferne på Jæren, og ser for seg at enda yngre surfere kommer til å pushe nivået videre i årene fremover.
Han nevner Søren og Silas som eksempler på surfere som allerede ripper. Samtidig har flere av de eldre surferne fått barn, og flere av dem finner også veien til havet.
Det viktigste er likevel ikke hvem som en dag blir best.
Det viktigste er at flere finner veien inn i miljøet og blir værende. På Jæren skjer det gjennom det helt konkrete: Folk møter opp. Deler erfaringer. Heier på hverandre. Fryser litt. Fryser mer. Prøver igjen.
Og padler ut hver eneste gang det er bølger.
Ikke fått nok?
Mindsurf videre, da vel. Vil du vite mer om hva som finnes i nordnorge? Sjekk ut spotguiden, klikk deg inn her. Er du klar for din neste utfluke? klikk her. Eller bare sjekk ut mer som er verdt å lese, og arkivet vårt . Her finner du alt som trengs for å surfe videre i livet, og som alltid er nok forsiden full av fristelser.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
