Langt ute i havet, i havet mellom fastlands-Norge og Svalbard, ligger en dråpeformet øy ved navn Bjørnøya. Et sted hvor isbjørner kan lure i lineupen, været er stadig skiftende og strendene folketomme. Bortsett fra Kristine Tofte, surfebrettet og rifla.
Gjennom dagen. Inn i natten. Over og langs og tvers gjennom fjellene. På ferjekaier og svingete veier. Etter en nedstigning som føles som å kjøre ned i en kjeft breddfull av skeive tenner, ligger Hoddevik. Å komme seg hit er ikke gjort i en fei, men i enden av en svingete vei venter en tube av gull, eller?
