Gjennom dagen. Inn i natten. Over og langs og tvers gjennom fjellene. På ferjekaier og svingete veier. Etter en nedstigning som føles som å kjøre ned i en kjeft breddfull av skeive tenner, ligger Hoddevik. Å komme seg hit er ikke gjort i en fei, men i enden av en svingete vei venter en tube av gull, eller?
Skrevet av: Henrik Bydal. Foto: Jonas Berg, stadsurfing.com, Jeffrey Roussel og Joakim Holmstrøm.
DET HVITE HUSET I HODDEVIK
Vi er alene i det hvite huset i Hoddevik. Kun vinden som river i taksteinen hilser oss klaprende velkommen. Huset kjenner du sikkert, Strandro, Stad Surfing, det hvite huset i enden av veien. Som en saltslitt, trofast jeksel. Fra vinduet i rommet hører vi bruset. Havets rumling. Det bryter, tenker vi, men man skal ikke tro alt man tenker.
I MØRKET ER ALLE BØLGER BRA
-Dere kommer mellom to drittswell, sier Torkild fra Stad Surfing. En av de som var med på å oppdage og sette vika på kartet. I stedet for å surfe står han i stilongsen og pusser en trapp. Hadde vi bodd her fast hadde vi sikkert gjort det samme, men vi har faktisk rukket en supersession i Ervika. Det synes vi i hvert fall selv. Noen fordeler er det ved å være vant til østlandsbølger. Nesten alt er episk for oss.
DET FOLKSOMME FOLKETOMME VEST
Det var tomt da vi sto opp. Havet var flatt i Hoddevik. Bygda lå brakk. Heldigvis er det ikke langt til Ervika. Her bryter det og etter noen timer alene i bølgene dukker også de lokale surferne opp. Eller, lokale, det er vel å ta i -Det finnes ingen lokale her. Alle som surfer er innflyttere, sier Torkild. Etter mer enn 10 år her vet han bedre enn de fleste hva de ekte lokale tenker om havet. Mange av dem ser ikke livsglede, men alvor, tap, sorg og død.
HAVET TAR
I det samme havet vi surfer i, har mange liv gått tapt. På strendene vi går har lik drevet i land. I snitt drukner det 1,7 personer i året i området rundt Stad. Historiene er mange og møtet med surferne var et kulturkrasj av dimensjoner. –Klart det var et sjokk da det kom folk for å leke i havet, sier en av bøndene i området. -For oss er havet noe annet. Alle kjenner noen som har omkommet der ute, sier han videre. Nå jobbes det aktivt med å lære barna i området å svømme, surfe og bli kjent med vannet. Et tiltak alle setter pris på, iverksatt av Calle Magnusson som driver Ervika Surfshop. Nok en innflytter med et hjerte som banker for Stad.
Bølgene i Ervika får oss til å glemme alvoret. Av og til er en halvmeter nok. Swellet vi surfer er ikke stort, men på land står gravstøttene som en konstant påminnelse om hva havet kan gjøre. Bølgene er bedre enn forventet, men er dette virkelig alt?
MULIGHETENES FJORD
For Mads Jonsson, tidligere snowboardproff, og gjengen som driver Stad Surfing er det områdets potensiale som driver dem. De er på stadig søken etter alt fra nye bølger til nye ideer. Blant annet har Torkild lest seg opp på surfenomics, surfeøkonomi, og snakker om mulighetene ved å bygge et kunstig rev med stein fra skipstunnelen som skal bygges tvers gjennom Stadlandet. Et rev som gir liv til bygda. -Et kunstig rev av stein kommer til å skape liv i vannet. Alger begynner å vokse, fisken kommer tilbake. Dette er mer enn bare en bølge. Det handler om å skape noe som gir grobunn før ny økonomi, som får ungdommen til å bli og gir penger til bygda, sier Torkild.
I Hoddevik er det bare 15 fastboende. De fleste av dem er godt oppe i årene. Selv de som driver overnattingsstedene bor andre steder, likevel er planene mange. -Se for deg en plass hvor du kan dra på catskiing eller catboarding på fjelltoppene, surfe, dra på ribsafari, fisketur og mye, mye mer. Det finnes bølger her som man bare når med båt også, forteller Mads Jonsson videre og beskriver bølger som får det til å rykke i padlearmene. Drømmen er å skape et surfe- og opplevelseseldorado uten sidestykke.
HODDEVIK, MER ENN BARE ET STED
Så hva er det egentlig med Hoddevik? Det er vanskelig å sette fingeren på det. Til tider føles det mer som en tilstand enn et fysisk sted. Et sted på det mentale kartet, litt utenfor virkeligheten. For selv om vi er langt borte fra resten av verden, er vi samtidig så tilstede i den. Livet her er komprimert og konsentrert. Skrapt ned til essensen av hva det betyr å være et menneske. Til tider kan det virke som galskap, men her er det hjertets rå fornuft som regjerer.
BLIKKET MOT HAVET
Hele tiden søker blikket over fjellet og ut mot havet. Tankene går ned med sola i hoddevik, men noe av det Mads sa har festet seg. –Det er så jævlig mye potensiale her. Og selv om vi har surfet 12 timer på tre dager så tenker jeg bare på dette – potensialet. På alt som finnes her ute i havgapet. Rundt neste nes, i neste vik, over neste båe og neste fjell. På øya bak øya på utsiden. Hva ligger egentlig der? Alt. Eller ingenting? Er det ikke på tide å finne det ut?
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
