Trekkfuglene
Trekkfuglene
Oktober kommer hvert år. Det gjør kulden også. Når dagene krymper og kroppen begynner å merke – virkelig merke – at man bor i bil, er det bare én vei å gå: sørover.
Foto: Patrick Carlos Olsen med reisefølge
Tekst: Patrick Carlos Olsen
Erik og jeg har bodd i biler lenge nok til å vite at vinteren ikke alltid er en god venn. Kulde. Mørke. Stillstand. Over tid setter det seg. Derfor reiser vi. Hver høst. Alltid. Vi har blitt trekkfugler med reder på hjul.
Bilene er ikke pene, men de går. Så lenge vi tar vare på dem. Målet med turen er enkelt. Sol. Surf. Mat som smaker bedre jo lenger sør man kommer. Mennesker man møter underveis.
Anette er med i år. Hun er sammen med Erik. De deler naturligvis bil. Jeg har min egen. Hvis noen skulle dukke opp, har jeg plass. Eller ikke. Det kommer an på så mye.
Fergen fra Stavanger til Hirtshals fungerer. Vi kjører ombord om kvelden. Fjordline byr på underholdning. Det blir FFF, Full Før Feistein, for de som vil. Hva vi ville får ingen vite, men vi får i alle fall en god natts søvn. Litt sjø. Om morgenen er vi i Danmark. Uthvilte nok til noen timer bak rattet. Erik og Anette i sin bil. Jeg i min.
Ingen bomtur
Gjennom Tyskland går det effektivt. Lite styr. Motorveier som ikke tar slutt. Ingen franske bompenger. Ikke før vi tar en høyresving og legger kursen mot kysten. Da dukker de opp. Bommene. Og så havet. Ingen bomtur.
Hossegor. Lange strender. Sandbanker. Bølger overalt. Går vi litt bort fra folk, finner vi plass. Av og til er vi alene. Det er egentlig sånn vi vil ha det.
Swellet er lite i begynnelsen. Knær. Hofter. Men det holder. Etter flere dager med kjøring er vi lykkelige bare for at noe er surfbart. Longboard. Foil. Saltvann mot huden. Vi kunne dratt videre, men blir værende ved Cap de L’homy. Stemningen er god. Sola skinner. Ingen grunn til å klage. Det blir mer enn nok tid til det senere
Om kvelden blir det pizza på parkeringen. Surdeig. En starter fra Norge. Ost og skinke kjøpt i Frankrike. Vanlige butikker. Vanlige råvarer. Bare bedre enn hjemme. Vi deler mat og historier med naboene i bilen ved siden av.
Bruddstykker av Baskerland
Så kommer Baskerlandet. Fort. Kanskje for fort. En annen stemning. Flere bølger. Flere mennesker.
Mundaka. Et av stedene man bare må innom. Locals. Fedre. Barn. Generasjoner som har surfet disse bølgene lenge før oss. Noen skyver ungene rett inn i bølgen vi allerede er på. Vi må akseptere det. Gjøre noen svinger. Vente. Det er ikke vårt hav. Det har aldri vært det.
Men en sjelden gang sitter alt. Lineup. Timing. En bølge som er verdt hele turen. En linje som blir med oss videre.
Fricamping er vanskeligere her. Mer kontroll. Flere regler. Det blir campingplass i Zarautz. Sauna. Nærhet til surf. Utsikt mot havet og et stort vestlig swell som dundrer inn. Linje etter linje. Vegg etter vegg. Closeout på closeout. Vi leter etter steder som holder. Zarautz gjør jobben.
Campen ligger 483 trappetrinn over stranden. Vi teller dem hver dag. Ned om morgenen. Opp om kvelden. Padling er én ting. Trapper er noe annet.
Mot vest
Rundt Santander er det roligere. Mindre folk. Mindre biler. Noen ganger er vi alene i vannet. Jo lenger vest vi kommer, mot Galicia, desto stillere blir det. Solnedganger over havet. Fine bølger. Bukter og strender tett i tett. Heavy barrels. Rolige longboardbølger.
Fricamping er enkelt her. Vi parkerer ved stranden. Ser bølgen fra senga.
En måned går fort. For fort. Det er flere steder. Flere bølger. Men dagene blir kortere, temperaturen faller. Det merkes. Kroppen vet at vinteren kommer, selv her.
Det er på tide å dra videre. Neste stopp er Portugal. Erik og Anette kjører sammen. Jeg kjører alene. Men vi holder sammen. Som trekkfugler alltid skal gjøre.
Ikke fått nok?
Mindsurf videre, da vel. Vil du vite mer om Hoddevik og Stad, klikk deg inn her. Vil du bli overrasket og tatt helt andre steder, klikk her. Eller bare sjekk ut mer som er verdt å lese, og arkivet vårt . Her finner du alt som trengs for å surfe videre i livet, og som alltid er nok forsiden full av fristelser.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
