Skrevet av Trond Wirstad
Del1 – Gårdsliv og barrels.
En måned er tilbrakt reisende fra San Diego og hele veien opp til Humboldt. En interessant kyst full av variasjoner og kontraster; fra palmer og sus til bjørner og mus. Surf California, en destinasjon jeg lenge har drømt om, men aldri ivret nok etter å reise til. Jeg tilbringer mye tid i kaldt vann ellers, så når vintermånedene kommer reiser jeg helst til varmere strøk, foretrekkende iført boardshorts.
Jeg møtte Miles, fra San Diego, musiker, surfer, verdensomreisende, en karakter- i Sri Lanka forrige vinter. Trippende på tå kom jeg opp av vannet i ekstase etter å ha surfet Hikkaduwa main reef på en perfekt dag. Høyre og venstre, barrel eller lang vegg? Du velger. Han satt der med gitaren, latter og en billig øl i hånda. Vi ble senere godt kjent, reiste videre sammen til Indonesia og surfet oss til døde.
Han snakket alltid høyt om California, om det brutale nord. Mulighetene, tomme bølger, ekspedisjoner. Det ble lagt planer, surfe hele veien fra San Diego til Humboldt. Vi hadde kontakter, fortellinger, myter? En bølge i verdensklasse, iallefall Californias beste, skjult et sted i Humboldt County langs The Lost Coast. Kart ble sjekka, folk ble ringt og bilen ble rigga. Planen var å hike inn i The Lost Coast med brett på ryggen og finne bølgen.
Collegejenter og 1-dollar for ølen
Det ble collegejenter og dollar-for-ølen-kvelder. Jeg surfet La Jolla, Malibu, Huntington, Steamer Lane, hele kysten oppover. Det skulle bli Bluegrass festival og massevis av forvitrede hippier i Golden Gate Park. Tre dager med jævlig bra musikk, mente Miles. Enda en natt i telt og dusj ble et fjernt minne.
«Det er masse talent der hele helgen- og det er gratis»!
Jeg var usikker på om han mente jentene eller bandene, men det var det samme. Vi festet fra oss og levde storbylivet i San Francisco viten om at de neste dagene ikke ville bli like sofistikerte. Det er sjeldent snakk om surf nord for San Fran. Jeg hører om Santa Cruz og Half Moon Bay (Mavericks), men sjeldent mer. Dette området er faktisk ekstremt bra, men relativt øde, bortsett fra The Lane og SC. Du finner tomme fantastiske strender, tropisk på sin egen måte. Du får falleferdige fyrtårn som stråler utover det brutale havet, og kan se swellet slenge seg rundt og danne lange, fine pointbreaks.
Heløkologisk jobb
Jeg fikk jobb i området, i Pescadero, på en heløkologisk gård med gangavstand til en spot som het Año Nuevo, som var en av flere points. Dette var en wedgy høyrebarrel med en takoff som gikk direkte inn i en barrelseksjon. Heldigvis lå denne spoten ganske langt fra veien, så ingen forbikjørende fikk se bølgen og hoppe tilfeldig ut i vannet. Vi hadde den nesten alltid for oss selv, med kun opplinede pelikaner langs klippene som eneste publimkum, et ellers givende publikum der vi kom spyttende ut av barrel på barrel på barrel.
Jeg høstet poteter, jordbær, epler, det meste, og surfet resten av dagen. En annen spot jeg surfet mye var Gazos, en peaky beachbreak i verdensklasse. Kanskje en km lang strand, men peaks bortover hele. Litt harde locals på den beste peaken, men det gikk over etter et par dager. Under denne perioden kom også det første skikkelige høstswellet. Nordlig, glassy, offshore, størrelse- ingen hverdagskost på denne tiden av året ble det sagt. Vi håpet det skulle holde seg til vi kom til Humboldt.
Rabbit
Samlet på turen var jeg, Jordan, Miles og Kale aka the Rabbit, et navn som gir mening etter alt; en natural-footed Australiensk ripper som spiser raw veggies hele dagen, men en du lærer å leve med. Det ble tight, fire av oss delte våres troverdige muldyr og truck kalt El Legarto.
«El Lagarto, for Lagartando, som betyr «chillin’», erklærte Miles.
Jordan hadde akkurat fått ny bart. «Er det fortsatt kult med mushy i San Francisco?». Rabbit lo, ikke helt forstående, men smilende uansett, munsjende på mandler og salat mikset med kanel- en mix selvplukket fra gårder langs veien, med vår alles venn, sardiner på boks, ved siden av. Jordan aka JP gjorde narr av han for å bruke sitron og kanel som dressing, en vane som ikke ga mening for en mann som foretrakk ‘liquid lunches’ og sigaretter.
Du snakker ikke om Humboldt County surfscene
Humboldt County surfscene har en enkel regel; Du snakker ikke om Humboldt County surfscene. Logikken går, slik jeg ser det; surf rundt LA og Orange County er ikke så fett. Det er alt for crowded, og de lokale er lite imøtekommende mot outsiders. Humboldt vil ikke at det skal ende opp slik der, så de oppfører seg ekstra kjipt mot alle som kommer, enten du er fra California eller Norge. De gjør alt for at folk ikke skal sette rot i dette området og unngår helst å snakke om surfen. Paradoksalt er de fleste fra Sør-California selv, de er innflyttere, og de er alle blitt hva de selv hater. Men møter du de riktige folka, får du vite om de riktige stedene. Jeg er selv sjeleglad for at jeg fikk lov til å være med på denne turen.
På vei mot nord
Etterhvert tok rastløsheten og lengten etter vårt opprinnelige eventyr oss, selv om gårdslivet og surfen var fantastisk. Vi hoppet i bilen, svevende oppover i El Lagarto gjennom vin og weed av det nordlige strøk, forbi alle urbane tech hipsters av Russian Hill og kalde closeouts av Ocean Beach. Nå var vi virkelig på vei nord.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
