Det er 1. juledag og familien er samlet rundt middagsboret, skulder til skulder sitter min gråhårete onkel. Vi er ferdig med å finskjære små kjøttbiter fra overdimensjonerte bein. Dessert er konsumert og kaffien servert i mindre kopper . Vi sitter og småpratet litt om frykt og diverse. Han lurer på en ting. «Hva er det skumleste du har opplevd i surfing? Hvor store bølger var det?» Jeg tenkte på saken en liten stund. Det jævligste, den største frykten jeg hadde opplevd? Det hadde absolutt ingen ting med store bølger å gjøre.
Jeg velger å gi dere litt bakgrunnsinfo før vi kommer til sakens kjerne.
Jeg og to kompiser (Rune Kydland og Kenny Bøe) hadde forvillet oss rundt i Indonesia en stund. På vest Java hadde vi surfet Turtles alene og følt oss som erobrere i beste Lars Monsen stil, selv om dette var 7 år før Monsen kom på TV. Vi hadde blod på utforskertann. Vi hadde hørt at det var mulig å ta turen til Padang på Sumatra for så komme seg billig videre til HT (Hollow Tree/ Lances Right) med båt. At vi ikke hadde helle med oss i denne planen skulle vise seg å være en velsignelse av dimensjoner. Vi hadde hørt at Sri Spice Homestay var «the surfers hot spot» i Padang, så når ferja hadde gått uten oss ble det naturlig å booke seg inn her for videre analyser om hva som skulle gjøres.
Det som i ettertid skulle bli en god venn var ei jente som hette Sri som driver plassen og hennes beste venn og partner Yenny Ayen. Yenny jobber for forskjellige båter som opperer i området Mentawai. Vi fikk en god tone med henne og det var ikke dumt. Etter et par dager hadde hun fikset oss med på en båttur med en nybegynner kamikazie av en Irsk mann og en hyggelig Australier med navn John.
Og vi fikk full uttelling. Stort vest-sør-vest svell, som er prima for øygruppen og bra vind til ingen vind så godt som hver dag!
Så ble det plutselig fullt alvor etter en kveldssession på en verdens mest ripbare venstrebølger Telescopes. Jeg skulle «bare ta en inn» når noe traff meg i den ene siden, rett over shortsen og ned langs foten. Et lyn av smerte skjøt gjennom kroppen. Det var som om noen hadde tatt et stjerneskudd og stumpa det inn i huden hvor det traff. Jeg vinka til karen i «dingyen» som hentet meg straks. Det var nesten umulig å klatre om bord. Det var nesten helt mørkt, og kroppen min var i et smertemayhem som gjorde rare ting med musklene mine.
Vell ombord i båten var alt verre. Krampene satt som faen i brystkassa og det far full spenning. Lymfene som jeg aldri har tenkt mye på var i flammer og å puste var på grensen til umulig. Det svei over alt, men mest der jeg hadde blitt utsatt for denne mystiske saken. Den hadde helt klart truffet meg hardt. Det dukket også opp noen rare sår der hvor smerten kom fra.
Det var da frykten inntraff. Her satt jeg Rune Kydland og Kenny Bøe langt uti ingenmannsvann i en båt, og jeg hadde fått en kraftig forgiftning fra noe ukjent. Vi hadde sitt masse havslanger de siste dagene, men jeg hadde ingen bitt. Hva skulle vi gjøre? Ringe etter redningsfly som kunne lande på vann, med den ustabile satelittelefonen? Vente det ut?
Jeg klarte å puste, men det var urytmisk og vanskelig. Hjertet slo med en ny, skummel rytme, Rune spradet fram og tilbake i båten og så bekymret ut, Kenny satt ved siden av meg å lurte på om han kunne gjøre noe. Kapteinen grublet på hva faen det kunne være. Vi bestemte oss får å prøve og vente det ut. Jeg fikk etter hvert i meg en del vann, men krampene satt hardt i. Det var først etter et par timer det begynte å bedre seg. Krampene ble mildere og spenningen i brystmusklaturen begynte å avta. Dagen etter var jeg helt utmattet, men i bedre form.
Arrene på hofta sitter der forresten enda som et fint minne på en magisk tur.
PS: HT er en bølge for de som er komfortable med raske, tubete høyrebølger på grunt rev. At den var skummel som faen backisde for en likbleik nordmann er helt klart. Når dette er sagt er bølgen helt rå og for viderekomne surfere en utfordring verdt strevet, fordi dette er en tubemaskin du aldri vill glemme!
Per Arne Zahl
Her er litt bilde av turen vi tok året etter.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
