ANNONSE
Fra havplast til nytte
Fra havplast til nytte
På Borestranda gjør Havplastfabrikken søppel om til nye produkter, og gir surfere og skoleelever et nytt syn på havet.
Annonsørinnhold for: Boretunet
Vilde Lindstad er surferen som ble lei av å se plast flyte rundt i bølgene. Nå leder hun Havplastfabrikken på Boretunet, der elever, bedrifter og surfere får lære hvordan havplast kan få nytt liv. Og hvorfor kampen mot plast i havet angår oss alle.
På Jærstrendene ligger storhavet som et gedigent lerret framfor deg. Med sin rå natur og bra bølger, lokkes surfere fra hele landet til området. Men sammen med bølgene skylles også noe uønskede biter av plast inn til landskapsvernområdet ved de vakre strendene. Borestranda er intet unntak.
Det ønsket Boretunet å gjøre noe med.
Med en maskin som kan smelte om plast, ble grunnlaget lagt for Havplastfabrikken. Et opplegg der plasten får nytt liv, blir til nyttige produkter og gir besøkende kunnskap om plastproblemet, utfordringen i havet og nye løsninger.
Brutale historier
Som ESG-koordinator ved Boretunet og ansvarlig for Havplastfabrikken har Vilde mange oppgaver. En av dem er å reise rundt på skoler.
– Jeg pleier å starte med en historie: Når plast havner i havet, tiltrekker den seg sjøluft. For en fisk eller fugl lukter det som mat, og da spiser de det. Så viser jeg bilder av dyr som har spist seg mette på plast fra havet, og da hagler det med spørsmål fra elevene. «Hvorfor sprekker magen?», «De har jo øyne?». Vi får mange reaksjoner, forteller Vilde.
Med støtte fra Rogaland Sparebank tar hun med seg både smelter, kverner, luftmaskin og former på skoleturné. Her får klassene følge prosessen på nært hold.
Lager linjaler av plasten
– Vi kommer ofte tidlig på morgenen. Da liker vi å starte dagen med søppelrydding i nærområdet. Etter en times tid ute har vi plukket plast og søppel, vasket og sortert det. Så kverner vi det om til litt mindre biter som kalles granulat, forklarer hun.
Så tar de gjerne en pause med video og presentasjon om plast og hvorfor det er viktig å resirkulere den.
– Etter dette fortsetter vi med å resirkulere plasten vi har kvernet. De får plassere plasten i maskinen jeg har med, trekker i spaker og snur på hjulet. Når plasten har smeltet, får de ut nye produkter. På barneskolen lager vi gjerne linjaler, forteller Vilde.
På den måten får de fulgt hele prosessen, fra søppel på bakken til gjenbruk i hånda. Boretunet gjør også sitt beste for å tilpasse opplegget til skolens læringsmål.
– Da knytter vi oss til bærekraft i praksis. Elevene får opplæring i problematikken og hva de kan bidra med. Samtidig får de gjøre noe praktisk med hendene, oppsummere hun.
Strandrydding og havplast på Borestranda
Havplastfabrikken holder vanligvis til ved Boretunet på Jæren. Her kjøres det samme opplegget til skoleklasser og andre grupper som ønsker det. Dagen starter på stranda.
– Her ser vi gjerne plasten på stranda og liggende ute i havet. Ved å plukke selv, samtidig som man er i miljøet der dyrene lever, øker forståelsen for hvordan plasten faktisk kan forveksles med mat. Det er en fin anledning til å lære mer om hvorfor det havner i havet, og man ser med egne øyne hva som skjer med plasten, forteller Vilde.
Opplegget inkluderer gjerne lunsj på boretunet, før deltagerne får prøve maskinene og lage nye gjenstander av plasten.
– Og dette er ikke bare for barn. Flere firmaer begynner å interessere seg for regenerative opplevelser, altså å kunne gi noe tilbake til nærmiljøet når man er på tur. Selv om dette er nytt for mange norske firmaer, vil jeg tro at flere kan synes det er spennende.
Fra surfetur til fast jobb
Vilde har studier i miljøforvaltning og en mastergrad i «disaster management» fra University of Derby, men hadde aldri sett for seg å ende opp som ESG-koordinator på Boretunet.
– Jeg bodde et år i New Zealand, der jeg begynte å surfe. Jeg så masse plast i bølgene og lurte på hva man kunne gjøre. Tilbake i Norge fikk jeg jobb i Kystverket, hvor jeg fikk innsikt i avfallsproblemet vi har i Norge. På en surfetur til Jæren stakk jeg innom Boretunet og fikk øye på plastmaskinen deres. Det endte i en god prat om hva Boretunet gjør med å plukke plast og ta vare på miljøet, sier hun.
Slik ble surfeturen starten på en ny karriere
– Ja, jeg spurte om jeg kunne komme tilbake og lage ting i plast, og da fikk jeg jobben, smiler hun.
Surfere og miljøet
Vilde er tydelig på at surfere flest er miljøbevisste.
– Ja, det vil jeg absolutt si. Surfere er ofte interessert i å holde stranda og havet reint. Det verste som finnes er jo når du ligger i havet og ser plast flytende rundt. Heldigvis er surfeklubben på Jæren flinke til å arrangere strandryddinger. På populære strender er folk ofte flinke til å plukke opp etter seg, men en del surfespots ligger litt avsides. Der ser man ofte større mengder med plast i havet, sier Vilde.
Selv har hun surfet i tre år, men kaller seg fortsatt nybegynner. Med et hektisk program, får hun likevel litt tid i havet. Da er det ikke bare surfing som gjelder.
– Jeg er veldig opptatt av havet og surfing, og jeg har også begynt å dykke litt. sier den engasjerte ESG-lederen.
Små skritt mot renere hav
For Boretunet er Havplastfabrikken tett koblet til FNs bærekraftsmål, særlig punktene om utdanning, rent vann, livet i havet og på land. (Mål 4, 6, 14 og 15). På det personlige plan er det også mye som motiverer.
– Jeg får fortelle unge som skal arve jorda hva de kan gjøre med plastproblemet. Vi bruker fabrikken til et godt formål, både for å lære opp skoler og endre holdninger blant våre besøkende. Ja, jeg er kjempeglad i jobben min, og motivert av at neste generasjon skal få verktøy og kunnskap til å vite hva man kan gjøre med det, avslutter Vilde Lindstad.
Nysgjerrig på mer?
Så bra! Klikk deg tilbake hit og les mer og finne enda flere nyttige artikler. Vil du ha Boretunet og surfing på Jæren i feeden? Da finner du Boretunet på Instagram her. Hjemmesiden finner du her.
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
