MED BLEIER OG BRETT I BAGASJEN

BLEIER OG BRETT I BAGASJEN

BLEIER OG BRETT I BAGASJEN

BLEIER OG BRETT I BAGASJEN

Dette er en surfetur. Dette er en familietur. Dette er et forsøk på å gjøre to av de tingene jeg liker best her i livet på én og samme tid; å surfe og å tilbringe tid med familien min. Er det mulig? Selvfølgelig. Men blir det noen bølger av sånt, da? Jepp, hvis du treffer med stedet du drar til. Det gjorde vi da vi gikk for familietur til Noah Surf House i Santa Cruz.

Skrevet av: Henrik Bydal
Foto: Henrik Bydal, Mari Tomter, Noah Surf House.

Bilen er full av bleier og brett. Familien er full av forventninger i det vi ankommer Santa Cruz. Da snakker vi ikke om sagnomsuste Santa Cruz i California. Nei, vi snakker om en forglemt liten plass langs Portugals sølvkyst, knappe 40 minutter fra Lisboa. For mens hordene flokker seg til Ericeira og Peniche (som begge ligger 30 minutter unna i bil) med sine verdenskjente bølger, har vi latt oss lokke hit og til Noah Surf House. Et surfe-hotell som ligger og slumrer i åssiden, bare noen få meter fra stranden. Ved første øyekast ser stedet imponerende ut; og det er det.

Bortsett fra den lange, hvite stranden er Santa Cruz i seg selv relativt intetsigende. Noah Surf House er det motsatte. Hotellet er et resultat av en turist-satsing fra portugisiske myndigheter og EU. Noe som har resultert i økonomisk støtte til å bygge og utvikle stedet. I skrivende stund er hotellet 1 år gammelt, men det har allerede blitt svært populært og fått oppmerksomhet over hele verden. Målet er å gjøre tiltak langs Portugals kyst som bidrar til å trekke flere besøkende til de mer ukjente stedene i landet. Spør du oss fungerer det utmerket.

Noah Surf House – et hotell utenom det vanlige. Foto: Noah Surf House

Strødd utover landskapet ligger det 13 bungalower. I en av disse bungalowene finner du oss. Helt presist er vi to voksne, en 5-åring og en 10 måneder gammel baby.

Terrassen er romslig, badet delikat, senga god og putene myke. Utsikten er enorm. Her gnistrer havet og solen mot deg. I tillegg har vi et lite kjøkken. Praktisk for oss som reiser med småbarn.

Ja, også var det bølgene da. De ser ikke så ille ut de heller.

Det holder ikke lenger at bølgene er bra og at det er kald øl i kjøleskapet.

Høyt sover hun og godt ser hun. Foto: Henrik Bydal.
Litt nord og ned en grusvei finner du dette. Foto: Henrik Bydal

Det finnes mange typer surfe-overnattinger, og vi har bodd på dem alle. Party-plasser, lurvete hosteller, surf camps, såkalte boutique-hoteller, men etter at vi fikk barn har vi hatt problemer med å finne steder som passer. Vi ønsker selvsagt den avslappede surfe-stemninga, nærhet til bølger og strand, men kravene til overnatting og fasiliteter har blitt høyere.

Tiden da lykken var en seng og en plaststol i solnedgangen er forbi. Det holder ikke lenger at bølgene er bra og at det er kald øl i kjøleskapet. Vi trenger noe mer.  Her kan det se ut som at vi har funnet det.

Stemningen er vennlig på en helt nedpå måte. Noe som smitter og preger de besøkende og atmosfæren. Noah Surf House imponerer på alle måter. Så enten du blir solbrent på terrassen, tyller i deg kaffe i skyggen, pumper fart i bowlen, duver rundt i bassenget eller peker på bølger du har lyst til å padle i; her er det null stress, hele tiden.

Blant de besøkende finner du alt fra par, vennegjenger og familier. At klientellet er litt eldre (eller ekstremt mye yngre og i bleier) enn på mange surfecamper bidrar til en litt annen stemning. Så er du ung party-surfer er kanskje ikke dette stedet å dra. Legg uansett stedet til på huskelisten, du kan jo reise hit om noen år eller ti.

Har du en ikke-surfende bedre halvdel? Vel, da er stedet perfekt uansett alder.

Den som ikke er i vann, tenker på vann. Foto: Henrik Bydal.
Alenetid. Foto: Henrik Bydal.

I vannet er menneskene få og bølgene mange. Faktisk var et knøttlite varsel alt som skulle til for å gi meg de beste bølgene jeg har surfet på lang tid. Noen fordeler er det å være surfer fra østlandet. Jeg tar til takke med det meste, men med et magert varsel på 0,7 meter med 13 sekunders periode, var selv jeg skeptisk. Heldigvis er det som er flatt for andre, perfekt for meg.

På flere av sandbankene resulterte dette usle varselet 1,5 til 2 meters speilblanke bølger til meg og noen få lokale. Synes du det er stress å dele bølger med 3-4 andre, bare løp noen meter nordover og finn en sandbanke helt for deg selv.

Av de ansatte i surfesjappa og instruktørene fikk jeg god kunnskap om de forskjellige bankenes kvaliteter. Tips om noen mindre kjente, men desto bedre bølger kun noen få minutter unna, fikk jeg også.

Viktigst av alt jeg fikk vite var kanskje dette; Her er det ingen grunn til å stresse. På stranda i Santa Cruz er det nesten alltid en bølge som bryter. Ofte får du den helt for deg selv.

Under store swell sies det at stranden her byr på sterke strømmer og kjipe close-outs. På slike dager ville jeg nok ha satset på en rask biltur til Ericeira eller Peniche-traktene. Selv trengte jeg ikke det og kunne la leiebilen stå hele uken og heller surfe til mørket tok meg.

Surf til mørket tar deg. Foto: Henrik Bydal

Jeg kan se at hun er redd. Ellie er bare 5 år og har nettopp mistet sin første tann. Nå skal hun fange sin første bølge. Å lære et barn å surfe er slett ingen lek, men takket være Goncalo så blir det faktisk til det. For å slippe far-datter-frustrasjonen har vi booket en family surf session. Dette er surfetimer spesielt tilpasset barnefamilier.

Etter noen få minutter med lek uten brett i bølgene er frykt erstattet med fryd. Goncalo er tryggheten selv og det tar ikke lang tid før lærer og elev klarer seg fint uten meg som tolk og forsøkskanin.

Snart går det slag i slag med ørsmå steg mot å stå for første gang. Padling på land, pop-ups, ligge på brettet med armene ut, sitte på kne og late som man flyr, reise seg på et kne før hun plutselig står og jeg skriker av glede.

Gøy for henne, uforglemmelig for meg. Og nei, jeg ble selvfølgelig ikke rørt til tårer, bare fikk noe greier i øyet.

5 år og første surf. Foto: Henrik Bydal.
Oppover. Innover. Med menneske som finne. Foto: Henrik Bydal.

Santa Cruz oppsummert.

Noah Surf House tilbyr noe vi personlig har lett etter lenge. Et sted hvor man som familie føler seg velkommen. Et sted med en naturlig laidbackhet, uten å bli en overkul surfeplass. Her er det er lett å slappe av sammen. Bra bølger er lett tilgjengelig og det tilbys et hav av aktiviteter for store og små.

Selve Santa Cruz har kanskje ikke så mye å by på, men det gjør ikke noe. Du finner noen restauranter, det er et hyggelig sted å gå tur og stranda er knallfin, selv om du ikke kommer til å være der så mye som du tror. Mesteparten av tiden tilbringes fort på Noah Surf House.

Det hendte oss mange ganger at vi valgte basseng og balkong, fremfor å smyge oss ned på stranda på jakt etter sand under tærne. Da har man det godt.

Prismessig er i det øvre sjiktet, men verdt hver eneste krone. Bølgemessig er det et morsomt beach break som kanskje ikke hamler opp med bølgene Portugal er mest kjent for, men de er morsomme, kraftfulle og nesten folketomme. Bare det holder lenge for meg.

Mer info finner du på noahsurfhouse.com

Ikke som alle andre steder. Foto: Noah Surf House
Utsikt til paradis. Foto: Henrik Bydal.
Speilblank småsurf på sølvkysten. Foto: Mari Tomter.
Henrik Bydal

Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.