Professor Bølges betraktninger
Professor Bølges betraktninger
Lidenskap kan være en merkelig ting. For Torunn ledet lidenskapen til havet til surfing, før surfing førte henne til surfvitenskap og surfvitenskapen til bølgeforskning med verden både som lekegrind og kontor.
– Det igjen har ført til at jeg kan jobbe som forsker som måler surfebølger rundt om i verden, sier Torunn Irene Seldal.
I 2023 leverte hun masteroppgaven: SFY: A free-drifting wave buoy for measuring surf waves. Det første vi tenkte var «Hæ?», men så skjedde det som så ofte skjer. Nysgjerrigheten tok overhånd. For hva er vel bedre enn å lære mer om bølgene vi surfer og drømmer om?
I samme slengen møtte vi enda et menneske fra Norges langstrakte lineup, denne gang i form av en kunnskapsrik, reisevant oseanograf.
Den bereiste
– Jeg ble født i Stavanger, men har bodd i Asker, Oslo, Australia, Portugal og Kanariøyene. Jeg har også reist alene til flere forskjellige steder i Hawaii, Indonesia, Sør-Afrika, Sri Lanka og Mellom-Amerika.
Som om ikke det var nok jobbet hun som journalist i Lofoten en sommer under mastergradstudiet.
Jeg liker å tenke at jeg har vært en delfin eller havfrue i annet liv.
At havet gir oss glede, er vi alle klar over. Likevel ligger det noe mer bak, noe matematisk og fysisk. Dette er Torunn lidenskapelig opptatt av.
– Jeg er fascinert av brytende bølger og havets fysiske prosesser. Havet er stedet jeg har følt meg mest komfortabel og i fred. Jeg liker å tenke at jeg har vært en delfin eller en havfrue i et annet liv, hehe!
Dyp kunnskap
Torunn får inspirasjon og energi av å oppleve nye steder. Kombiner det med tid i naturen, friheten og utfordringen med å reise, så får du oppskriften på et interessant liv. Som åpner for et dypdykk i bølgevitenskap.
– Da jeg tok bachelorgraden i Australia, tok jeg et kurs som het kystgeomorfologi. Under en forelesning om bølger fortalte professoren oss hvor vanskelig det er å måle brytende bølger fordi instrumentene blir ødelagt eller forvirret av uroen i brenningssonen.
Dette ville Torunn finne ut av. Helst en gang for alle.
– Ja, jeg innså at det var et kunnskapshull når det gjelder prosessene rundt brytende bølger, og at dette var noe jeg ønsket å forfølge, sier Torunn.
Å lære alt dette har vært en reise. Av og til en litt latterligjort en.
– Hehe. Jeg følte alltid at det ble gjort litt narr av meg fordi jeg kjørte fra A-Å rundt Jæren. Selv om jeg visste at det kom til å bli dårlig, måtte jeg bare se hvordan det så ut og notere hva jeg så. Jeg begynte også å kartlegge surfestedene i en journal. Jeg var besatt av å observere bølgene og surfing.
Surfevitenskap
Et år senere utviklet professoren et kurs kalt «Surfings geografi». Da Torunn oppdaget det, så hun seg aldri tilbake.
– Det var da jeg begynte å utforske den fascinerende verdenen av surfvitenskap. Jeg var ikke klar over at dette var en studieretning og at det kunne bli en karriere ut av det. Da jeg begynte på mastergraden min i fysisk oseanografi i Bergen noen år senere, visste jeg allerede temaet for masterprosjektet mitt: undersøkelse av surfebølger.
Med en veileder som var åpen for dette emnet, og som eneste student som tok bølgekurset, var det på tide å teste teori i praksis.
– Det var en drøm for meg å samle inn mine egne data slik at jeg kunne sammenligne dataene med det jeg observerte. Samtidig hadde de små, vennlige frittdrivende bølgebøyene («small friendly wave buoys») (SFY) nettopp blitt utviklet ved Meteorologisk institutt, og det var slik jeg endte opp med å bruke dem. Senere lærte jeg hvordan man bygger bøyene, forteller hun ivrig.
Seriøs surfing
At surfing ikke alltid assosieres med akademia, forskning og særlig intellektuell virksomhet, er kanskje ikke alltid så rart. Likevel er faktum dette; surfing er seriøst opplegg. Mange har utdannelser innen området.
– Noen ganger er jeg bekymret for at forskere og allmennheten kanskje ikke tar meg og forskningen min seriøst fordi jeg er en surfer. Jeg tror ikke mange innser at når du er surfer, blir du allerede en type «oseanograf», sier Torunn.
Faktisk tror hun at surfere flest, vet mer om surfvitenskap enn de kanskje tror. (Ja, kanskje all den evinnelige tiden med å sjekke grunnforhold, sjøkart og alskens værvarsler ikke var så dum likevel, folkens?) Vil man studere surfing og bølgevitenskap, vel da finnes det muligheter for det.
– Globalt er det noen universiteter som tilbyr surfestudier, og for eksempel tilbyr Cornwall University en bachelorgrad i surfvitenskap, forteller Torunn.
Norges beste forhold
Alle oppgaver har et mål. Noe som skal finnes ut av, forklares eller forskes videre på. Målene til Torunn var klare. Hun fant til og med Norges beste forhold.
– Målet var å teste bøyene i brenningssonen og se om de kunne gi verdifull informasjon om surfeforholdene, og å sammenligne dataene med de visuelle observasjonene jeg gjorde.
Hvilket sted som stod ut? Vel, det er nesten for kronjuvelen i norsk surfing å regne.
– Som resultat av forskningen oppdaget jeg at de beste surfeforholdene i Norge var i Unstad.
Noen mangler ble også oppdaget. Viktig for veien videre. (Apropos veier, har du sett veien til bølgene? Se her.)
– Det er viktig å samle inn mer data for å undersøke akselerasjonsmønstre for ulike bølgeformer. Vi erkjente også at det er behov for høye samplingsfrekvenser for å fange hele signalet fra en brytende bølge.
Fokuset videre? Usynlig for det blotte øye.
– Nå fokuserer jeg på hva bøyedataene kan vise som vi ikke kan se. Surfere kan føle og se kraften i bølgen, men hvor kraftig er den egentlig?
Nazaré neste
Hun kan fortelle at det er to spennende prosjekter på gang.
– Det ene er å måle bølger i Nazaré, Portugal. Det andre er å måle bølger i Karibia. Å måle de massive, uforutsigbare og kraftige bølgene i Nazaré har vært en drøm for meg lenge, så jeg ser veldig frem til dette.
– Det vil også være interessant å se hvordan bøyene håndterer denne brytende bølgekraften.
Tilbake til Torunn
Fra uerfaren og kunnskapsløs om surfing til forskning rundt bølger. Det var ikke gitt at Torunn skulle ende med forskningsapparatene så dypt ned i vannskorpa som hun har gjort.
– Det begynte med litt surf i Bali, så Costa Rica og Panama, men jeg ble ikke hektet med en gang. Jeg visste ikke engang at surfing var mulig i Norge. Trodde det bare var en tropisk sport med palmer.
Virkeligheten viste seg å være helt annerledes. Heldigvis. For etter litt tid i Oslo og på Jæren skjer det uunngåelige. Hun blir hekta, men er alene om det.
– Jeg hadde ingen venner eller familie som surfet, eller noen venner som var ivrige å bli med meg, så jeg bestemte meg bare for å dra alene en dag uten å helt forstå varslingene.
Erfaringene var alt annet enn episke. Sterk strøm. Surfebrett i hodet. Og mens hun surmuler på stranden på grunn av smerter og null bølger, kommer en eldre mann gående forbi.
– Kanskje ikke de beste forholdene for surfing i dag, lirer han av seg og ler. Er det kanskje her ønsket om å forstå disse forholdene vokser frem? Ett år senere drar nemlig Torunn til Australia for å bli marinbiolog, men også for å bli bedre til å surfe.
Tid og tidevann
Årene går, livet tar form og surfing blir en integrert del av, ja, alt. Ser man bort fra antall timer i vannet, og på jakt etter kunnskap og surfing selv på elendige dager, hva sitter man egentlig igjen med? Det kan virke som mye.
– Det har gitt meg mer forståelse for brytende bølger, værmeldinger, hvordan brytende bølger skapes og prosessene som danner dem. Jeg har alltid vært en observatør, men nå observerer jeg mer nøye. Noen ganger liker jeg å stå rett på punktet hvor bølgene begynner å bygge seg opp, slik at jeg kan undersøke formen deres, forteller hun.
Såpass opptatt av data har hun vært, at surfing føltes litt som feil prioritering.
– Det var en periode jeg følte meg dårlig hver gang jeg surfet i stedet for å ta ut bøyene. Jeg tenkte på hva dataene kunne ha vist hvis jeg hadde målt bølgene på det tidspunktet.
Den dårlige samvittighetens tid er heldigvis over.
– Ja, nå setter jeg pris på tiden jeg er i vannet, tar det ikke for seriøst og fokuserer bare på å ha det gøy, forbedre meg og å gå for det uten å overtenke.
For tenke, det kan det virke som at hun har gjort mye av. Godt er det, for ut av det hele kommer det både kunnskap om bølger, men også opplevelser som er med på å forme hele livet.
– Noen ganger kan jeg ikke tro hvor mentalt utfordrende surfing kan være! Nå som jeg har vokst mentalt og utviklet et bedre forhold til meg selv, føler jeg at surfingen min også har blitt bedre. Jeg kan være hard mot meg selv og tenke «Jeg skulle ha gjort det eller dette for mange år siden», sier Torunn før hun selv oppsummerer det hele.
– Men livet er som en bølge og surfing er som livet. Jeg ønsker å inspirere andre til å følge sin lidenskap. Drømmene dine kan bli virkelighet, og du kan kombinere din lidenskap med arbeidet ditt.
Ikke fått nok?
Følg Torunn sitt prosjekt på @surfwaveproject. Og ikke nok med det? Ta en kikk i vårt arkiv her, og scroll deg gjennom forsiden.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
