Skrevet av Jonas Berg

Surfebaluba

Med Cam Mo som reiseleder, finansansvarlig og som eneste ikke-Jærsk, fikk vi alle en enkel og effektiv start på det som så ut til å bli et bra surfebaluba i en ukjent destinasjon. De neste tolv timene mot Sumatra skulle tilbringes side om side med Livars lidenskapelige direktesalg, om revolusjonerende omega 3 olje og kaffemaskiner, og at Network marketing var den store greia. Uten å bite på agnet, men mildt sagt godt informert, landet vi i Sumatras travleste handelsby Medan. Her fikk vi endelig skifta samtaleemne og vi traff på resten av gjengen fra Jæren, hvor de fleste hadde ankommet med forskjellig fly.

Fra Medan sendte vi brettene med lastebil over til vestkysten, mens vi fløy etter med et lite propellfly. Etter et døgn med massasje, lite søvn, bintang med unormal promilleverdi og påfølgende ukjent adferd, ankom brettene hotellet. Derfra fraktet ”dingen” oss ut til båten som skulle huse det jærske crewet.

Bølgejakt med The Dream

The Dream var en 85 fots gammel fiskesjakt som var ombygd for surfeturer. Med forholdsvis lave forventninger til standarden levde båten opp til navnet. God plass, PlayStation, aircondition og gjennomførte løsninger, alt rigget for behagelig komfort. Med akkompagnert psykedelia fra 70 tallet, samt sør-afrikansk techno på full guffe i stø kurs mot Vest- Sumatras ukjente perler, var alt klart for en psykedelisk men forventningsfull tur.

Ti dager med bølgejakt sto for tur, hvor dagene bestod mest av surfing på ei lita kosebølge med tidvis små coverups og en skamgrunn endeseksjon. Cam Mo og Kenny fikk spesielt testa ut denne ”endestasjonen”. Med minimalt vann under brettet kunne ikke myk hud annet enn å gi etter for det sylskarpe revet, som sikret gode og tydelige indotattoes (reefcuts).

Med tildeles skunkene forhold, ble det derimot ikke lagt en demper på stemningen. Mye nudisme og frilynthet holdt koken oppe, og om ikke blotting og naken positur var nok, så fiksa ”tekken 3” for resterende utløp av aggresjon og konkurranseinstinkt.

Er det trygt? not 100%

Etter noen påfølgende regnfulle dager, fikk vi en natt med trope storm, og panikkfulle arbeidere på dekk. Vi bråvåknet av ankeret som sto å slo, hvor det gikk fra slakk til maks strekk for hver bølgetopp, noe som satte hele båten i kraftige rykk. For å ta stilling til stormen spurte vi en arbeider på båten om dette var trygt; ”not 100%” – svarte han med usikker stemme og redsel i blikket.

Etter at stormens støkk hadde lagt seg, øynet vi håpet om at et solid swell ville inntreffe.

Et klart mål for turen var å surfe en av Vest Sumatras beste høyre bølge, som uten tvil var turens potensielle høydepunkt. Håpet og drømmen vår fikk heldigvis en opptur da vi omsider ga spotten en siste sjanse før hjemreise. Med flere surfebåter ankret opp, var vi ikke alene om at vi var på riktig plass, og at her ville det smelle inn noen dønninger. På siste timen før mørket tok over og et påfølgende vindturbulent morgning surf, fikk vi så vidt prøvd oss på denne saftige men og kraftfulle høyrebølga. I skyggen av tordenværet fikk vi en smakebit av hva denne mystiske plassen hadde å by på. Noe som underbygde forventningene og drømmene våre.

Med kursen og nesa vendt mot fastlandet, fyrte ikke dette mystiske surfeparadiset så bra som vi hadde håpet. Men med en smakebit av potensialet, ga det et klart mål om å komme tilbake. Et hint av et stort swell så vidt innenfor turens opplagte ti dager, samt mye kose surf utnytta vi bølgene til det maksimale. Med bra stemning og mye fyring ga diskusjoner om menneskets eksistens og skaperverket perspektiv på opplevelsen. For en ut-surfa gjeng gjensto det bare en heldags restitusjon pause på et massasjestudio med kongelig behandling for stive kropper og skuldre, før Singapore Airlines returnerte oss hjem til virkeligheten og hverdagen.

 

Video, JBD against nature