It was the summer of ’26
Nei, det var ikke Bryan Adams’ eldgamle låt «Summer of ’69» som runget høyest fra anleggene langs kysten denne sommeren. Sommer og surf i Norge byr som oftest på litt av hvert, og sommeren ’26 kunne by på tidlige morgensessions, surf i solnedgang, bølger mens babyen sover og sand mellom tærne.
Foto: Guro Midtmageli, Andreas Møgster, David Shahabi & Frode Goa
Den norske surfesommeren kommer sjelden med noen garantier. Ofte er det mer sol enn svell, mer vind enn vegger og langt flere timer med stirring på varsler enn faktisk tid i vannet.
På Saltstein utenfor Larvik oppsummerer Andreas Møgster sommeren ganske enkelt:
Det har vært ganske tynn suppe i sommer, men et par dager her og der med litt surf.
Og kanskje er det nettopp der lista ligger når kalenderen viser juni, juli og august. Ikke i episke svell eller endeløse rekker med perfekte bølger, men i de små vinduene som plutselig åpner seg. Et par timer her. En tidlig morgen der. En bølge man egentlig ikke hadde regnet med.
På Jæren har Frode Goa fått flere slike vinduer enn han fryktet.
Bedre enn frykta
For to år siden hadde Jæren en nesten absurd sommersesong. Frode endte på over 50 surfeøkter fra juni til august – et tall som høres mer ut som høysesong enn norsk sommer.
I år var forventningene derfor skrudd betraktelig ned.
– Sommer betyr som regel høytrykk, lite svell og det me kaller «off season» på bølgefronten. Derfor hadde eg egentlig ikkje dei store forventningane i år.
Likevel hadde han allerede rukket rundt 20 økter da vi tok kontakt. Kanskje ikke en ny rekordsommer, men langt unna full bølgetørke.
Det beste har vært variasjonen. Sele, Reve, Vigdel sør, Vigdel nord, Vigdel nordvest og Vigdel sørøst – mange forskjellige spots i løpet av noen få sommermåneder.
Noen dager har det vært fullt i vannet, særlig når forholdene har samlet folk på de samme stedene. Andre ganger har Frode sittet nesten alene og ventet på neste sett.
– Overraskande mange økter har vært nesten heilt aleina. Kanskje ein eller to andre ute. Det er luksus. Det er vanskelig å slå følelsen av å sitte ute på lineupen med god plass og berre vente på neste bølge.
Han sitter også igjen med en følelse av at det kanskje har vært litt færre ivrige surfere i år enn tidligere. Om det faktisk stemmer, er vanskelig å si.
Men eg klager ikkje. Meir plass i lineupen er aldri feil. Good news for meg og mitt ego.
Jakten på det korte vinduet
En norsk sommersession kommer ikke alltid beleilig. Av og til betyr den vekkerklokke klokka fem, vannkontakt klokka seks og frokost en gang langt utpå dagen.
Det handler om å treffe det korte øyeblikket der svell, vind og resten av livet spiller på lag.
– Det koster litt når åtte timar med beauty sleep ryker, men kva gjer ein ikkje for gode bølger?
På Stad handlet det også om å bruke det vinduet man fikk – men der var det en helt annen klokke som styrte surfingen.
Bølger, baby og babes
Guro Midtmageli dro til Hoddevik med babyen Ea, campingutstyr og et håp om litt sommersurf. Det ble Eas første tur til Norges flotte vestkant – og en ny måte å reise på for resten av familien.
Med baby på tur er det ikke nødvendigvis bølgevarselet som avgjør når man kan surfe. Det gjør søvn, mat og dagsform.
– Jeg tror kanskje mindsettet mitt når det kommer til surf har hatt godt av å få en baby. Nå har jeg ikke lenger luksusen av å vente på «de perfekte forholdene». Når Ea sover og er mett, da hopper jeg uti.
Det er den tiden man får. Og den må brukes.
For Guro gjorde det valget enklere. I stedet for å bli sittende og vente på at tidevann, vind og bølger skulle bli helt perfekte, var det bare å komme seg uti når muligheten dukket opp.
– Det var ganske motiverende, faktisk.
Og hvis hennes plass akkurat da var på land, med en sovende baby på magen, fungerte det også. Da kunne surfebrettet byttes ut med kamera, og sessionen oppleves fra stranda.
Sommersurfen ble omtrent slik hun hadde håpet: forfriskende, fin og skikkelig, skikkelig gøy. Barbeint på stranda, saltvann i håret og livet på camp.
– Jeg var spent på hvordan kroppen skulle føles etter fødselen, og det var ekstra fint å kjenne at den fortsatt ville være med på leken.
Høysesongen i Hoddevik bød ikke bare på babywaves, men også på en aldri så liten babyboom. Mellom surf, bleieskift og babycalls samlet camperne seg foran en datamaskin for å følge med på VM.
Alle med hver sin babycall i lomma, selvfølgelig.
Prioriteringer.
Den kalde sommersurfen
Sommerbilder fra norskekysten kan gi inntrykk av varme svaberg, barbeintliv og endeløse kvelder på stranda. Ute i vannet har historien vært en annen – i alle fall på Jæren.
– Det som virkelig har prega denne sommeren, er kulden. Sjøtemperaturen har vært brutalt låg.
Den første timen har det stort sett gått greit uten sko og hansker. Etter hvert begynner fingrene å sprike, følelsen forsvinner og kroppen sier tydelig ifra om at sessionen går mot slutten.
Frode lærte raskt og fant fram både sko, hansker og cap med ørevarmere. Ikke akkurat det utstyret man drømmer om å bruke midt på sommeren, men nok til å gjøre to–tre timer i vannet mulig.
Hvor kald en session oppleves, avhenger også av bølgene. Lange perioder og mye venting mellom settene kjøler kroppen raskt ned. De klassiske korte sommersvella gir mer padling, flere bølger og langt mindre tid til å fryse.
Og når bølgene først kommer, spiller det kanskje ikke så stor rolle hvilken måned kalenderen viser.
Sommeren ’26 går neppe inn i historiebøkene som den største norske bølgesommeren. På Saltstein har det vært tynn suppe. På Jæren har det vært bedre enn fryktet. I Hoddevik har sessionene blitt klemt inn mellom søvn, bleieskift og babycalls.
Men surfesommeren måles ikke bare i størrelse, periode eller antall økter.
Den finnes også i de tidlige morgenene, i de nesten tomme lineupene og i øyeblikket kroppen viser at den fortsatt vil være med på leken. I saltvann i håret, sand mellom tærne og en sovende baby på magen mens vennene får noen bølger.
Det er kanskje ikke «Summer of ’69».
Men det var sommeren ’26.
Og den er ikke helt ferdig ennå.
På Jæren venter Frode fortsatt på de øktene der sjøtemperaturen kryper oppover og sko og hansker endelig kan bli liggende igjen på land. Deretter kommer måneden alle jærsurfere har ventet på.
– September er den finaste månaden i året. Fortsatt litt varme igjen i havet, mindre folk, lengre svell og ofte dei beste bølgene. Det er då magien skjer.
September Sessions.
Snart er det på tide.
Ikke fått nok?
Vil du vite mer om hva som finnes av surf i norge? Sjekk ut spotguiden, klikk deg inn her. Er du klar for din neste utflukt? klikk her. Eller bare sjekk ut mer som er verdt å lese, og arkivet vårt . Her finner du alt som trengs for å surfe videre i livet, og som alltid er nok forsiden full av fristelser.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
