Flashbacks fra nord!
Sommeren er digg, ikke noe annet å si enn det. For oss surfere er den også en ustabil tid med flate, late dager og usikre varsler. Men av og til klaffer det, og når det klaffer så klaffer det godt. Her er et knippe flashbacks fra en sommer i nord.
Foto: Mats Torbergsen
Sommeren kan være rar.
Sommeren kan være flat, lang, full av alt og breddfull av ingenting. Det er turer, venting, reiser, opplevelser. Full fart og full stopp. Av og til er det bare å sitte stille. Vente på at noe skal skje. Puste ut. Se linjene, kjenne pushet, høre drønnet. Padle hardt, cruise inn, padle ut igjen. Repetere så lenge det varer.
De lange dagene. Lyset. Fargene. Det varme vannet. Tynn neopren og tykke brett. Lange venteperioder, ustabile meldinger og overraskende bobler av swell. Bedagelig stemning i en ellers hektisk line-up. Tid til å prate og ikke bare duckdive. Kanskje ligger du i et telt. I en hytte. I et gapahuk. I en campervan. Under åpen himmel. Ingen kulde. Bare endeløse dager ispedd små dryss av varme, gnistrende netter.
Nordover, nordover, nordover. Helt til det nesten ikke er noe igjen av planeten. Sånn kan det føles, men der. I skyggen av fellesferien ligger dette. Alt du har ventet på. Jobbet for. Håpet på. Fortjent.
Vi sier det igjen; sommeren er rar. Av og til klorer den seg fast i høsten. Insisterer på å vare lenger. Enkelte ganger klarer den det, men bare for en liten stund. For plutselig fillerister nye årstider oss ut av sommerdvalen inn i det iskalde swellets favn. Og da bråvåkner vi igjen. Det er nå det egentlig begynner. Selv om det heller egentlig aldri tar slutt. Padletakene. Bølgene. Swellet.
Redaktør i SurfNorge, med tekst i blodet. Henrik skriver, utvikler konsepter, strategier, lager saker og fremfor alt, surfer.
