Vinter og mørke

Om vinteren går ikke sola opp her på seksti dager. Likevel blir det lyst noen timer hver dag, som et svakt grylys. Kaldt, blått, noen ganger med rosa toner. Det er vanskelig å beskrive hvor vakkert det er.

Kulda er alltid merkbar. Man rekker å bli kald før man går i vannet når man vasser gjennom snø, og på padleturen ut må man av og til bokstavelig talt dra seg fram mellom isflak. Padlingen gjør meg varm, men sitter man for lenge stille og vente på bølgene kjenner man kulda. Da er det nesten godt om det er litt strøm å padle mot, det holder kroppen i bevegelse.

Kulda gjør kroppen stiv, man spenner seg rart og begynner å skjelve. Jeg går opp når jeg kjenner at kulda setter seg for hardt i kroppen. Uansett hvor bra utstyr man har vil man kjenne kulda etterhvert, og man må inn. Eller når det blir for mørkt til å se bølgene komme inn. Såklart er det ikke alltid så kaldt, men på de kaldeste dagene er dette virkeligheten.

Et liv tett på hav og natur

Surf er bare én del av livet mitt ute. Ved siden av det tar jeg en master i marinbiologi og jobber parallelt. Jeg prøver å kombinere studier, jobb og eventyr så godt jeg kan – og klarer ofte å stikke av når prognosen ser lovende ut.

Å være så mye i havet gjør at jeg ser endringer på en veldig konkret måte. Temperaturer, vær, økosystemer. Som marinbiolog er det umulig å ikke kjenne på et ansvar for miljøene som gir meg så mye. For meg hører eventyr og naturvern sammen.

Både jeg og Cruise lever store deler av året ute – i fjellet eller til havs. Det kan være intense ekspedisjoner, men også enkle øyeblikk: lage mat på stormkjøkken, sove under åpen himmel, våkne til lyden av vind og bølger. I går natt, etter at jeg var ferdig på jobb klokka 22, dro vi ut for å sove ute – under stjernene og midt i en kraftig geomagnetisk storm som fylte himmelen med nordlys. Vi la madrassen rett på snøen og soveposene oppå. Nordlyset danset i flere farger over himmelen, og vi så stjerneskudd. Bakken glitret av snø og iskrystaller. Morgenen etter måtte jeg være på universitetet – men det stopper oss ikke fra en enkel overnatting ute. Det handler om å ta vare på tiden man har, og ikke vente på «bedre» anledninger.

Drømmen om det ukjente

Norge har enorme kyststrekninger som er lite utforsket når det gjelder surf. Avsides viker, øyer og fjorder som er vanskelige – eller umulige – å nå fra land. En dag vil vi utforske disse stedene med seilbåt.

Vi vil følge kysten, lete etter nye bølger og nye steder der hav og fjell møtes. Vi har gjort dette mange steder i verden, som da jeg og Cruise kjørte 3 500 km på motorsykkel gjennom Indonesia – på små veier og stier langt ute i ingensteds – for å finne bølger. Da Cruise vokste opp, reiste familien hans gjennom villmarka i det sørlige Afrika og langs kysten, der de surfet helt utrolige bølger. I et par år bodde de på en katamaran og seilte over hele Stillehavet, der de surfet noen av verdens fineste bølger – mange av dem helt isolerte, på ubebodde øyer langt ute i havet eller på steder der bare urfolk bodde.

For oss handler ikke surf om å være best. Det handler om eventyret, adrenalinet, oppdagelsen – og om å finne vakre, store og kraftfulle bølger.

Nivået mitt er egentlig ikke så høyt, men jeg er vant til å være ute i ganske krevende forhold. Ofte bruker jeg hele økta på å padle rundt som en gal og bare prøve å klare meg i vannet. Men jeg lærer av det også. Målet er både å utvikle meg teknisk og å kunne surfe større og vanskeligere bølger.