JBAY BABY
JBAY BABY
JBAY BABY
JBAY BABY
Jbay – Kaldt vann, rester fra apartheid regimet, frykten for hai og kriminalitet. Ingeborg Sofie Nakken dro sørover med drømmen om bikinisurf, tropisk klima og eviglange høyrebølger.
Skrevet av: Ingeborg Sofie Nakken
Meg og gutta boys
Avgjørelsen om å dra til JBay alene ble tatt raskt da jeg visste jeg ville bli tatt godt i mot av mine gode venner som allerede var på plass. Anders, Tony, Audun og Ziggen. De kjenner stedet, bølgene og hvor det er trygt å bo.
Anders er min surfebuddy ripper fra Jæren. Han er 1. 50 cm høy, veldig søt og ripper i flere meter høye bølger.
Tony er en rock’n roll travelling surfer fra Australia. Han har vært masse i JBay og bodd på Jæren det siste året. Han spiller masse musikk med legendariske lokal Jbay dude Steve Sawyer.
Ziggen er 2 meter høy haugesunder, ligner James Blake, og har surfet jæren så lenge jeg kan huske. Han er alltid balansert og charger de største bølgene.
Audun er en living legend. Han surfer mest av alle på jæren, charger alt av bølger om det er bølgesurfing eller windsurfing.
Meg, Ingeborg, surfer for det meste 2 cm bølger men elsker større bølger. Sjøen er min lekeplass.
Eldre brødre
Å reise på surfetur med gutta er kult, jeg får utfordret meg selv og surfet plasser der jeg ikke hadde gått uti alene, eller med jenter (unntatt b00bsquad ofcourse). Jeg har vokst opp med 2 eldre brødre. Dermed godt vant til litt guttesnakk. Men OMG, noen ganger når Anders og Audun satt i gang…altså.. måtte ha en time out og to.
Solnedgang og.. hai?
Første dag, jeg måtte bare uti for å vaske av meg reisen, kjenne på vannet og følelsen av å surfe et annet sted enn Jæren. Det var solnedgang, små bølger men ingen andre uti enn meg og Ziggen på spotten magna tubes.
På med en 5 mm gammel våtdrakt, uten sko og hansker, dette var digg!
Min frykt for hai kjente jeg på hele tiden. Ziggen fortalte det hadde svømt en stor hvithai forbi her dagen før. Så tok han en bølge langt inn. Jeg satt der alene, langt der ute (bølgene er dritlange). Pulsen økte, masse bevegelser i vannet, hva var det?? Ohhh bare fisk ja. Prøvde å ikke å se så mye ned i vannet, heller konsentrere meg om å se etter neste sett. Sekunder føltes som minutter. Jeg prøvde å spotte Ziggen, hvor ble han av?? Åh der kommer han ja, snart fremme i lineupen heldigvis.
Pheww, og endelig en bølge til meg. Juhuuu tok den og… falt av i take offen!!! Ziggen lot meg ta neste bølge også, og den sto jeg laaaangt innover. Haien var glemt. Bare svevde avgårde med takt med bølgen. Padleturene ut gikk i full gass med tanke på hai. Heldigvis avtok redselen for hver bølge.
Boneyards – lukten av død fisk
Vi møtte de andre gutta boys i Crystal Cobe, og spiste på en av de beste restaurantene i JBay, Ninas. Maten i Sør Afrika er ut av en annen verden, og utrolig billig. Kvelden var fyllt av røverhistorier, god mat, vin og tidlig i seng.
Dagen etter var et annet kapittel. Swellet hadde doblet seg, og alle var klare for en dag med masse surf. Min redsel for hai kom snikende tilbake da vi padlet ut på Boneyards. Det var utrolig mye småfisk i vannet denne dagen, og lukten av død fisk sneik seg rundt i lineupen.
I mitt hode så jeg for meg haifest i nærheten. Tony padlet først ut, jeg i midten og Anders bak. Ziggen padlet ut fra et annet key hole og Audun surfet Magna tubes. Det var ca 2 meter høyrebølger med god punch og tubes. Stokefaktoren var høy.
Midt i sessionen hoppet det en hel flokk med delfiner i nærheten. Helt nydelige å se på når de danser i vannet med sin grå farge. Jeg ser utover horisonten og ser plutselig en finne rett ved foten min. Den blåser opp luft slik at vannet spruter rundt meg. Hjertet mitt føltes som at det stoppet i 2 sekunder, helt til jeg skjønte at det var en delfin og ikke hai. Ansiktsuttrykket sa nok «nå dør jeg», for alle så på meg – og holdt på å dø av latter.
Rester av apartheid
Dagene gikk og swellet økte på. De lokale som vennene mine kjenner fra før vel og merke, er gjestfrie og ville oss alt godt. Anders og jeg bestilte custom brett fra Des Sawyer og de var magiske.
Jeg ble etterhvert mer komfortabel med alt. Bølgene, hvor man skal padle inn og ut, fiskene i vannet, haien som jeg visste var der men som ikke ”pleier” å spise mennesker. Kriminaliteten, innbrudd i hus i nærheten, folk som ble ranet, lovløse tilstander, som jeg ikke opplevde selv heldigvis. Rester av apartheid var veldig synlig, dessverre.
Proffene inntar JBay – hjemreise
På denne tiden av året er en av WSL stoppene JBay. Proffene dukker opp i god tid for å trene før konkurransen setter i gang, og det er selvfølgelig venteperiode. Det var utrolig kult å se proffene på ekte og ikke bare gjennom livestreamen hjemme. Lineupen ble fort overcrowdet, og da var min tid i JBay snart over. Det var på tide å reise hjemover til Jæren.
Alt i alt, Sør Afrika er et land av kontraster. Nydelig natur, men farlige rovdyr. Bølgene er magiske, det er kaldt, det er hai, men også fine delfiner. God mat og drikke, det er billig – men apartheid. Fine hus, men også slum. Mye rikdom, men også fattigdom.
Velkommen til mye kjærlighet, dette er en spesiell plass.
Co-redaktør i SurfNorge siden 2012. Født og oppvokst på Nøtterøy utenfor Tønsberg hvor sidelengs var normalen på fjølene. La sin elsk på surf i Sydney Australia med Dee Why og Manly beach som sin homespot. Tiden i vannet nå brukes på Saltstein i Larvik.
