--- title: Håpet om en bølge date: 2026-10-13T12:11:52Z modified: 2026-10-20T11:37:15Z permalink: "https://surf-norge.no/kultur/hapet-om-en-bolge/" type: post status: publish excerpt: Et foto-essay fra Jæren. Bilder og tekst av Torunn Irene Seldal. wpid: 38107 categories: - Inspirasjon - Kultur language: - Norsk Bokmål featured_image: "https://surf-norge.no/wp-content/uploads/2026/10/mann-og-hav2.jpg" featured_image_alt: "Illustrasjon: Nils Olav Bøe." author: Henrik Bydal timestamp: 2026-10-20T11:37:15Z tags: - Inspirasjon - Kultur - Norsk Bokmål --- Håpet om en bølge I flere år har jeg stirret på et øde havområde vest for Øygarden, langt utenfor veiene og forbi værbitte øyer. En prikk ute i havet som ifølge en surfeapp skulle være en bølge. Ingen jeg har møtt vet noe om stedet. Tekst: Ask Bøe Klakegg 〡 Illustrasjoner: Nils Olav Bøe Å leve i håpet har vært en stor del av gleden. Følge med på været, studere havet og planlegge. Kjenne på lidenskapen fra sofaen. Å bo i Bergen og drive med surfing er ingen selvfølge. Kysten er dramatisk, med klipper som stuper rett ned i havet. Det er ingen god maringeologi for en surfer. Skal det bli gode bølger, må dypt vann møte grunt vann. Gjerne gradvis. Men denne prikken ligger alene i åpent hav. Ingen strand eller bukt. Bare et punkt på en surfe-app, vest for Øygarden, utenfor tre øyer og ikke akkurat lett å komme seg til. Den har til og med et navn. Fjern Z. Jeg har sikla på dette stedet siden jeg flytta hit. Det er bare en times kjøring, men derfra er det fremdeles et stykke ut til selve bølgen. I flere år har jeg egentlig gjort veldig lite med saken, annet enn å se på kart og følge bølgevarslene. #### Selvantenning Først i fjor sommer tok jeg et SUP-brett og padla over til Hjartøyane. Det var en rar øy. Menneskeskapt vei. Bunkere. Bygninger. Nesten som en hemmelig base eller et nedlagt militært anlegg. Jeg kom meg over til andre siden og fikk se noe brekke i det fjerne. Men det var for langt unna. Tiden var knapp. Jeg måtte snu. Gnisten var likevel tent.I det siste har jeg sett studert havbunnen på kart og marinegeologiske nettsider. Utenfor øyene stiger bunnen fra 42 meters dyp til en odde som reiser seg til én meter under havoverflaten. På høyre side går en kanal som kanskje kan føre dønningene innover. Det ser lovende ut. Det gjør også bølgevarselet på 1,7 meter, 10 sekunders periode og lite vind en av de neste dagene. Jeg klarer ikke å legge det vekk. Jeg må dra og sjekke det ut. #### Det siste søket Kvelden før avreise gjør jeg et siste søk på sosiale medier. Denne gangen finner jeg noe. Noen kajakkpadlere har vært der. De padler på en bølge. Ikke en tropisk bølge som brekker perfekt over et korallrev, men fortsatt en bølge. En annen form for eksotisk; kaldt, snø, stein. Rått. Søndag. Det er meldt 1,7 m, 10 s/m dønninger og pålandsvind. Jeg drar alene. Jeg treffes av blandede følelser når jeg kjører inn i folketomme Alvheim. Stedet virker ikke forlatt. Malingen på husene er fersk. Båtene vasket. Det er bare mennesketomt. Som om alle reiste herfra i går. Usikkerheten treffer meg. Jeg synes det er rart å stå her og skifte til våtdrakt med surfebrettet ute på et sted som ikke er vant til det. Men det er heller ingen her til å se meg. Jeg padler over det rolige sundet til Hjartøyna. Her har jeg vært før. Lave busker uten blader og krokete grener. Mose som ser ut som den er klippet med en gressklipper, eller ikke vil gro. Mellom tuene ligger mørkt, stillestående vann. Jeg følger en fin grusvei. Til høyre ligger en bunker med advarselskilt. Til venstre et kvadratisk, umøblert bygg. Jeg skjærer av til høyre og ut i et øde landskap. Enda et varselskilt. Jeg tenker på Tsjernobyl. Blandingen av menneskeskapte gjenstander og naturen som har tatt over. Jeg kommer til vannkanten og ser over mot Hattøyna og horisonten i vest. Kommer meg ned en bratt, glatt fjellside og ut i tangen. Havet er fortsatt rolig. Jeg padler over en bukt, forbi et nes og gjennom krysser enda et sund. Det er tungt å padle, men ingen sterk strøm i havet. Nå er jeg langt ute i vest. Ingen tegn til liv, bortsett fra et par fugler jeg ikke kan navnet på. #### Mot toppen Midt i sundet leter jeg etter et sted hvor jeg kan komme meg opp på en liten øy nord for Hattøyna. Jeg griper tak i tangen, haler meg opp og får feste på skjellene som dekker berget. På andre siden av denne øya skal bølgen være. Jeg begynner å gå mot toppen. Kommer jeg til å se en bølge? Har jeg padlet og gått over øyer for ingenting? Foran meg møter en blå himmel et blått hav ute i det uendelige vest. Blåfargene glir nesten over i hverandre. Så kommer jeg over toppen. Til «prikken». Jeg blir stående og se. Alle timene med dagdrømming, bølgevarsler og kartstudier. Alle gangene jeg har vurdert om det er verdt å dra ut. Nå står jeg her og ser ned på et sted som til nå bare har eksistert på en skjerm. #### Det brekker En tydelig bølge formes midt ute i havet. Ikke slik det vanligvis gjør det fra før, der bølgene bryter mot en strand eller en stein. Bølgen treffer en odde under vann. Når dønningene kommer inn, suges vannet bort fra berget. Bunner av bølger ligger lavere enn havet rundt. Vannet er krystallklart, og jeg kan se tangen som løftes opp i bølgen og danser over steinene under. Bølgen bryter raskt over ett punkt, fortsetter både til venstre og høyre og forsvinner nesten like fort som den oppsto. Ikke en perfekt bølge. Men fortsatt en bølge. Jeg legger fra meg brettet og setter meg på toppen av berget for å se. Bølgen bryter mot nordvest, ikke rett inn fra vest. Det går lang tid mellom settene, og bølgene er små. Jeg forsøker å forestille meg hvor jeg ville plassert meg. Hvor jeg skulle tatt av. Korte, raske rides er det jeg ser for meg. Rundt meg er det bare lyden av dønningen og et par fugler i det fjerne. Hva gjør jeg egentlig her? Hva skal jeg gjøre nå? Skal jeg padle ut? Jeg utsetter avgjørelsen. Ser på noen flere sett. Begynner å vurdere forholdene. Været, havet, veien tilbake. Lenger vest ser sjøen mer urolig ut. Jeg vet ikke hvordan strømmen beveger seg, eller hvor dypt det er når bølgen bryter. Det er ikke akkurat som Nansens ekspedisjoner, likevel blir jeg uskikker. Kjenner på følelsen av å være alene uten kunnskap om et område som potensielt kan være farlig. Langt fra folk, uten mobil og noen å rådføre meg. #### Uti Å diskutere med seg selv er ikke alltid den beste formen for sparring. Samtidig er det vanskelig å sitte her og se på en bølge jeg har brukt flere år på å finne, uten engang å prøve. Jeg er frykter å gjøre noe dumt. Men frykter også for å være den som ikke prøvde. Jeg kaster meg ute på sørsiden av øya. Der er klippene lavere. Umiddelbart kjennes havet mer levende. Dønningene løfter meg opp og ned. Vinden har bedre tak i overflaten, og jeg kjenner tidevannet trekke i brettet. Jeg padler målrettet mot bølgen, men meterne tar lengre tid. Jeg blir fortere sliten. Til slutt ligger jeg i utkanten av bølgen og ser ned i avgrunnen. De største bølgene er kanskje hoftehøyde. Steinen under er det ikke mulig å få en klar dybdeforståelse for. Jeg blir sittende der litt. Etter en stund er jeg ærlig med meg selv. Jeg skal ikke surfe. Ikke nå. Det blir for dumt med tanke på sikkerheten. #### Helst med en venn Veien tilbake blir tung, men jeg er fornøyd. Jeg har vært ute ved bølgen. Sett den på nært hold. Kjenner meg tryggere på vei hjem enn da jeg dro vestover. Gleder meg til å stå ved bilen. Trygg fra havet og Alvheim. Alt kan skje på havet, og Alvheim gir meg den samme følelsen. En dag skal jeg tilbake. Prikken på kartet har blitt til en virkelig bølge. Om den faktisk lar seg surfe, vet jeg fortsatt ikke. Men etter dagens tur kommer jeg til å fortsette å leve i håpet. I lang tid har håpet handlet om hvorvidt det fantes en bølge der ute. Nå handler det om hva det kan bli. Neste gang blir det med riktig vind, større bølger og helst med en venn. #### **Ikke fått nok?** Vil du vite mer om hva som finnes av surf i norge? Sjekk ut spotguiden, [klikk deg inn her](/surfespots). Er du klar for din neste utflukt? [klikk her](https://surf-norge.no/wp-content/uploads/wp-mfa-exports/taxonomy/category/utflukt.md). Eller bare sjekk ut **[mer som er verdt å lese](https://surf-norge.no/wp-content/uploads/wp-mfa-exports/taxonomy/category/verdt-a-lese.md)**, og [arkivet vårt](https://surf-norge.no/wp-content/uploads/wp-mfa-exports/page/surfnorge-arkiv.md) . Her finner du alt som trengs for å surfe videre i livet, og som alltid er nok [forsiden ](https://surf-norge.no/wp-content/uploads/wp-mfa-exports/page/forside-2.md)full av fristelser.